Overskriften er hentet fra en artikkel i Aftenposten 12. november. I kommunene har vi avdelinger for «Helse og omsorg», og kommunene har «Helse- og omsorgssjefer». Hva betyr egentlig «omsorg» i denne sammenheng?
Sykepleiere i sykehjemmene og hjemmesykepleiere opplever at når selve sykepleiejobben er gjort, så er det ikke tid til den omsorg og omtanke beboerne måtte kunne forvente. Det er lett å forstå at ordet «omsorg» i denne sammenheng kan oppfattes som et tomt begrep uten praktisk betydning.
Artikkelen i Aftenposten 12. november omhandler den frustrasjon hjemmesykepleiere opplever ved at de ikke har tid til noen sosiale minutter sammen med beboerne, holde dem med selskap og avhjelpe dem med ensomhet mange føler. Så stilles altså spørsmålet: «Er ensomhet helsevesenets oppgave?»
Vi sakser noen avsnitt fra Aftenpostens artikkel:
«Mange hjemmeboende eldre er ensomme. Regelverket brytes hvis ensomhet ikke blir tatt på alvor, fastslår Rådet for sykepleieetikk.
Er ensomhet helsevesenets oppgave, diskuterte Rådet for sykepleieetikk i sitt oktobermøte nylig.
Utgangspunktet var et leserinnlegg i lokalavisen Oppland Arbeiderblad, der en anonym helsearbeider skrev at hun «kjenner på tidspresset og en dårlig samvittighet hver eneste vakt» i hjemmesykepleien, og etterlyser mer tid til å være medmenneske.
-Bør endre holdninger
Lederen for hjemmetjenesten i Gjøvik, Solveig Skar, svarte i avisen at helsepersonell som klager over evig dårlig samvittighet på jobb, må endre sine egne holdninger og jobbe annerledes i tråd med den kontinuerlige utviklingen og organisering av driften i avdelingene.
-Da vil de oppleve å få bedre tid. For det er ikke alltid systemet vi kan skylde på når vi har dårlig tid, sa hun til OA.
Debatten skapte adskillig oppmerksomhet og engasjement og havnet på sakskartet til Rådet for sykepleieetikk.
-Det å overse ensomhet hos eldre, hjemmeboende er et brudd på kravet om faglig forsvarlighet. Vi mener at ensomhet hos pasienter og brukere i hjemmetjenesten er sykepleiere og helsepersonells ansvar, sier lederen av rådet, Elisabeth Kjølsrud.
Rådets redegjørelse er i sin helhet publisert på sykepleien.no.»
Lederen for hjemmetjenesten i Gjøvik, Solveig Skar, kan sikkert ha rett i at det vil være muligheter for å effektivisere arbeidet for å frigjøre tid til omsorgsarbeid. Men det er neppe her løsningen ligger. Spør heller hvilken tid i hjemmesykepleiernes arbeidsplaner som er satt av til omsorgsarbeid?
Seniorsaken Østfold kjenner problematikken fra hjemlige forhold. Vi ser for oss et par forbedringsmuligheter:
- Sørge for at det i hjemmesykepleiernes arbeidsplaner er avsatt en konkret tid til sosialt samvær – 10 – 15 minutter og en kopp kaffe.
- Sørge for at det blir slutt på at beboerne stadig opplever besøk av nye hjemmesykepleiere som de ikke har noe forhold til. Vi har etablert en ordning med fastleger i Norge, som fungerer utmerket. Da måtte vi også kunne få etablert en ordning med «fasthjemmepleiere».
Det kan være at noen kommuner vil oppleve at vi sparker inn åpne dører, men vi velger å tro at de fleste har meget å gå på!
SENIORSAKEN ØSTFOLD
Finn Åsmund Johnsbråten
Del gjerne innlegget på sosiale medier!