Fredrikstad Pensjonistforening har hatt åpent møte på Holmen Eldresenter i Fredrikstad. De hadde besøk av generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Normann som var møtets hovedtaler.
Det slår oss når vi leser referatet fra møte i Fredrikstad Blad 4. september, hvor meget Pensjonistforbundet har av saker som de har felles med de andre pensjonistorganisasjonene. Tilnærmingsmetodene kan naturlig nok variere.
Det som ikke varierer er de enkelte pensjonistforeningers evne til å få gjennomslag overfor myndighetene i de sakene som virkelig teller. Hver for seg blir de for lette.
Lederne for de store pensjonistorganisasjonene skulle legge markeringsbehov, prestisje og tidligere partipolitiske preferanser til side og etablere en allianse som kunne representere en solid majoritet av 900.000 norske pensjonister. Dette har vi skrevet om i tidligere innlegg på nettsiden.
Vi gjengir nedenfor den del i møtereferatet til Fredrikstad Pensjonistforening som vedrører Pensjonistforbundets prioriteringer:
«Foreningen arrangerte åpent møte på «Helsehuset» (Holmen Eldresenter) mandag 28 august. Lederen, Per Edvardsen, kunne ønske ca. 65 fremmøtte velkommen. Han kunne også ønske generalsekretæren i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Normann, velkommen til møtet. Sistnevnte var kveldens foredragsholder. Han presiserte at Pensjonistforbundet er en politisk uavhengig forening, men at man arbeider med seniorpolitikk. Vi nærmer oss stortingsvalg og alle ble oppfordret til å bruke sin stemmerett. Pensjonistene er en viktig velgergruppe. Ved forrige valg stemte hele 86 % av velgerne i aldersgruppen 60 – 80 år.
Pensjonistforbundets hovedkrav for en god eldrepolitikk ble presentert.
-
Forhandlingsretten for pensjon: Pensjonistforbundet har etter pensjonsreformen i 2011 kun hatt begrenset drøftingsrett i de årlige trygdeoppgjørene. I perioden 1979 – 2011 hadde Forbundet forhandlingsrett- og bare to ganger var det uenighet i denne perioden. Man har vært opptatt av solidaritet og god fordeling- og det å kunne gi mest til de som har minst. De tre siste årene har prisveksten vært høyere enn pensjonsveksten. Forbundet har ikke villet underskrive protokollen fra disse drøftingsmøtene. De prosentvise påslagene medfører også at man får en bedre utvikling for de med høy pensjon. Det forbundet ønsker er at pensjonistene skal få en pensjonsutvikling på linje med lønnsveksten. Det er også ønskelig å bli medlem av Teknisk beregningsutvalg, for å kunne gi innspill til tallmaterialet som benyttes. Man har kartlagt de ulike partienes syn på denne saken, og responsen er varierende – alt fra negativ respons til positiv – og så har AP kommet med et utspill (gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst) som representerer et skritt i riktig retning – men ikke tilfredsstillende.
-
Nok skatt: En ønsket reform er: Tannhelse med et eget egenandelssystem. Dette er beregnet til å koste rundt 12 milliarder kroner. Vi trenger flere sykehjem og omsorgsboliger. Enerom på sykehjem for alle som ønsker det må være en selvfølge. Systemet man har nå med rabattordninger for eldre som mot sin vilje må dele rom på sykehjem, kan lett bli en sovepute for kommunen. En kommuneøkonomi som sikrer god eldreomsorg står sentralt.
-
«Slippen» tilbake for dem som ønsker det: Det er rundt 200.000 alderspensjonister som ikke deltar i den digitale verden. Det å få «lønnsslippen» tilbake koster rundt ni millioner kroner. Forslag om dette var til og med oppe til votering i Stortinget og forslaget falt med en stemme.
-
Økt satsing på Den kulturelle spaserstokken: Dette representerer et viktig tilbud til eldre. Det har vært en kjempesuksess fra første stund. I 2014 ble det imidlertid lagt frem forslag om å fjerne pengestøtten. Det ble det heldigvis ikke noe av. Pengene tildeles som del av rammetilskuddet til fylkeskommunene. De tar imidlertid 10% i administrasjon. Pensjonistforbundet ønsker å overta ansvaret for å forvalte Den kulturelle spaserstokken – og man ønsker økt bevilgninger. Primært har dette vært tilbud til eldre i institusjoner- men her i Fredrikstad har vi den senere tid hatt gleden av slike tilbud til alle pensjonister som kan ta seg frem til scenelokalene.
-
Økt satsing på aktivitetssentre og velferdsteknologi: Pensjonistforbundet ønsker «å ha hånden på rattet» når det gjelder utvikling av velferdsteknologi – ellers så vil det være leverandørene som bestemmer utviklingen. Et 3-parts samarbeide – slik det nå prøves ut i Risør vil kunne hindre det: Bruker, ansatt i helsevesenet og kommunen i fellesskap vil være en god modell. Velferdsteknologien kan også bidra til å hente folk ut av ensomhet – det er mange muligheter. Menneskelig kontakt vil imidlertid alltid stå sentralt – og alle har noen som man kan gjøre noe i forhold til. En ubrukt ressurs kan
-
være en del av de 70000 unge menneskene som droppet ut av skolen og ikke får noen jobb. Dette er en problemstilling som i første rekke angår barnebarns generasjonen- og derfor også angår oss! Man kan sikkert bruke flere ufaglærte i helsevesenet, og dermed gi dem arbeidserfaring og selvtillit som følger av å mestre oppgaver.»
Del gjerne innlegget på sosiale medier!