Berit Kastdalen er en av de frivillige som fortjener honnør for sin innsats. Etter 12 år som frivillig i Homestart i Askim, gir hun seg. Hun velger nå å konsentrere seg mer om sin nærmeste familie. 7 barnebarn og åtte oldebarn skulle gi mer en nok beskjeftigelse for den engasjerte damen. Samtidig opprettholder hun andre sosiale aktiviteter som hun deltar i!
Vi gjengir nedenfor i et intervju i Smaalenenes Avis den 16. august:
Gir seg: Etter tolv år som frivillig i Homestart velger Berit Kastdalen nå å gi seg.
Alltid Beredt: Har du en gammel speiderdrakt liggende?
Etter tolv år i Homestart gir Berit seg som frivillig. Hun takker for mange fine år.
Askim: 74-åringen Berit Kastdalen har i tolv år vært frivillig i Homestart Askim. Hun har vært en del av flere Askim-familiers hverdag og deltatt på gruppearrangementer. Nå gir hun seg.
– Jeg håper jeg har bidratt til å gi noen en bedre hverdag. Det er målet vårt i Homestart. Jeg vil også oppmuntre alle som har litt ekstra tid til å melde seg som frivillig, sier Kastdalen.
I juni hadde hun sin siste dag som frivillig i Homestart Askim og takker foreningen for mange gode ord og mange gode år.
– Hvorfor gir du deg?
– Jeg begynner å merke det på kroppen, og det passet seg sånn nå. Jeg vil bruke litt mer tid på meg selv, også har jeg jo syv barnebarn og åtte oldebarn å bruke tid på.
– Hvordan kom du inn i Homestart?
– Det var ei jeg kjente som jobbet i Homestart i 2005 som spurte om jeg kunne tenke meg å prøve. Jeg skulle bare prøve meg der i noen måneder, men jeg likte meg så godt at jeg ble der helt til nå.
– Hva har det betydd for deg å jobbe som frivillig hos Homestart?
– Hva har din oppgave i Homestart vært?
– Jeg har vært mye hjemme hos folk som er i en vanskelig situasjon. Både nordmenn og innvandrere. For noen kan det være godt å ha en ekstra hånd å holde i. Jeg har hjulpet til med møter og brev til offentlige etater og vært med som en nettverksbygger hos dem som ikke har et så stort nettverk. Homestart er ikke en offentlig organisasjon, og for noen er det kanskje en trygghet. Vi har også taushetsplikt, så de vet at deres situasjon ikke blir snakket om videre.
– Hva skal du drive med videre?
– Jeg har mer enn nok å finne på! Jeg er med i hjerte- og lungeforeningen hvor jeg også er trener for hjertetrimmen. Jeg går på internasjonal kvinnekafé og er med i pensjonistforeningen. Så noe måtte jeg trappe ned på.
Som vi ser, Berit Kastedalen gir seg ikke helt. Vi ønsker henne lykke til med sine fortsatte engasjementer. Hun kommer fortsatt til å synes godt i landskapet!
Del gjerne innlegget på sosiale medier!