Opp av sofaen!

En av våre trofaste lesere, Per Walter Jensen, fra Røa i Oslo, har gjort oss oppmerksom på et innlegg i Aftenposten av den 10. november. Innlegget inneholder flere interessante kommentarer og synspunkter. Vi gjengir nedenfor vedlegget i sin helhet:

«Budsjettforhandlingene er i gang, og det ligger an til at Regjeringen kommer til enighet med Venstre og KrF. Venstre vil flytte penger fra vei til jernbane, det motsatte av hva Frp vil, og kutte kontantstøtten, det motsatte hva KrF vil.

Men kontantstøtten er krusninger på overflaten sammenliknet med Venstres forslag til viktigere kutt: Partiet vil fjerne statstilskuddet til AFP. Dessuten er venstre det eneste partiet som i selve partiprogrammet tar til orde for å kutte i sykelønnen.

Grunnen til at Venstre går inn for dette, går rett til kjernen av mantraet «velferdsstatens bærekraft». Staten har store regninger, og uttaket fra Oljefondet er for høyt. Et stikkord er eldrebølgen. Folk må stå lenger i arbeid hvis regnestykket skal gå opp.

På med vaffeljakken.

For ti år siden ble det bråk av noe Fabian Stang sa. I et intervju med Aftenposten ordla han seg slik: «Når folk lever lenger på Vinderen enn de gjør på Sagene, må ikke det føre til misunnelse. Tvert imot må folk på Sagene la seg inspirere av hvilke fakturer som er vellykket på Vinderen.»

Slik var konklusjonen til den nyslåtte ordføreren når menn på vestkanten i snitt lever 12 år lenger enn menn som bor i indre øst. Stang foreslo blant annet at folk på østkanten burde gå mer tur i Marka og trene mer.

Utsagnet gjorde folk sinte, med god grunn. Den medisinske Whitehall-studien viser at folk som er høyt oppe i hierarkiet og tjener mange penger, tåler dårlig livsstil mye bedre enn dem som er lenger ned på rangstigen. Livsstil i seg selv forklarer under halvparten av dødeligheten.

-Sagt på annen måte: Folk med høy sosial status blir mye mindre syke av fett, sukker, sprit og sigaretter enn andre. Det har altså ikke bare å gjøre med at det tar på seg vaffeljakken og spaserer til Ullevålseter med jevne mellomrom.

Men – med fare for å utløse et nytt skred av anklager om at vi på borgerlig side ikke er sympatisk nok mot østkantfolket: Stang hadde et poeng. Folk flest burde gå mer i Marka. Gjør man ikke det, blir det dyrt.

Eldretsunamien.

«Eldrebølge» er et misvisende begrep. Det handler mer om et langvarig høyvann, og det er nå det kommer.

Nå for tiden bor det 220.000 mennesker i Norge som er over 80 år gamle. Om ti år, viser fremskrivningene til Statistisk Sentralbyrå (SSB), er tallet steget til 324.000. Spoler man enda litt lenger frem i tid, til 2040, er tallet 469.000. Befolkningen vil da som helhet være rundt 6, 3 millioner. Med andre ord, det er ikke bare antall eldre som øker dramatisk, men andelen også.

De store barnekullene fra etterkrigstiden er i ferd med å bli gamle. Nordmenn lever lenger, og dødsårsakene har forandret seg. Færre dør av hjerte- og karsykdommer, og livsstilsykdommene vi dør av blir mer kompliserte. I dag er det 17 pensjonister pr. 100 personer i yrkesaktiv alder. I 2065 vil det være 34 pensjonister pr. 100 arbeidere – med mindre folk står lenger i arbeid.

Det er gode grunner til at Venstre foreslår å fjerne statstilskuddet til AFP. Dersom staten skal finansiere et fortsatt godt helsetilbud, kan den ikke samtidig betale for at folk skal pensjonere seg tidligere.

Utgiftene til helsevesenet øker stadig. I 2016 utgjorde helseutgiftene 10,5 prosent av brutto nasjonalprodukt. De kommer til å utgjøre enda større del i fremtiden.

Lenger i arbeid.

De aller fleste dør av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og lungesykdommen kols. På de fleste av disse områder går dødeligheten i Norge ned, men på et punkt går det dårlig: fedme!

Det handler ikke bare om kosthold. Kaloriinntaket i Norge er ganske stabilt. Men årsaken til fedmen er at man beveger seg for lite. I årene 2008 – 20016 økte andelen menn som har diabetes med 54%. Andelen kvinner økte med 63%.

Det burde politikerne ta på alvor av flere grunner.

Staten- selve velferdsstaten – er en kald maskin som bare bryr seg om forholdet mellom inntekter og utgifter. Nettopp derfor bør staten, herunder politikerne som nå diskuterer statsbudsjettet, ta inn over seg at en slik økning i diabetes fører folk ut av arbeidslivet tidligere enn nødvendig.

Har ikke råd.

Kutt i pensjoner og sykelønn er nødvendig, men i et statsbudsjett på over 1300 milliarder kroner bør det også være plass til tiltak som har effekt på inntektssiden. Et eksempel er forebyggende helsearbeid.

Norge bruker 3 prosent av helsebudsjettet til forebyggende helsearbeid. Den andelen bør opp. Bygg lysløyper, lag turstier, prioriter parkområder.

En rapport fra Vista analyse konkludere med at økt fysisk aktivitet kan spare staten for 80 milliarder kroner pr. år. Forskning fra Storbritannia viser at 1 forebyggingskrone tilsvarer 4 kroner i behandling.

Hvis vi vil bevare velferdsstaten slik vi kjenner den, har vi ikke råd til å sitte stille.

Opp av sofaen!»

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter

Kommentarer er stengt.