Sarpsborg Arbeiderblad har den 30. mai inne en artikkel med en overskrift som kan være misvisende: «Rådmannen sier nei til livsgledesykehjem». Det er vel ikke det hun sier nei til. Hun sier nei til en sertifiseringsordning for sykehjem som nå tilbys. Hun begrunner dette med to forhold. Det ene er at det meste av det som sertifiseringen innebærer, allerede «er på stell». Det andre er at ordningen vil koste Sarpsborg kommune kr. 2.000.000 i året.
Stiftelsen Livsglede For Eldre ble etablert i 2006. Det er en frivillig og landsdekkende stiftelse som eier og drifter sertifiseringsordningen. Virksomheter som deltar må innfri ni kriterier som sørger for at den enkelte beboers sosiale og kulturelle behov dekkes.
Rådmannen mener det allerede foregår meget positivt ved sykehjemmene. Mange av aktivitetene er i tråd med kriteriene i sertifiseringsordningen. Kommunen har blant annet godt samarbeid med barnehager og skoler, ulike lag og foreninger, og det legges til rette for at pasienter som ønsker det, skal få komme ut i frisk luft regelmessig, presiserer hun overfor politikerne.
Seniorsaken Østfold har lest gjennom det dokument som beskriver sertifiseringsordningen. Den første reaksjonen er at dokumentet er alt for omfattende til at det er kommuniserbart. Et annet forhold er at det å etablere og drive et kvalitetssystem på dette grunnlag, vil være særdeles krevende og forutsette engasjement, kompetanse og kapasitet. Så det som er presentert i dette dokumentet har vi egentlig liten tro på at kommunen er tjent med å bruke kr. 2.000.000 i året på!
Men en kvalitetssikring må i en eller annen form være etablert. Dette innebærer at man skal ha dokumenterbar kontroll på at de viktigste kriteriene innfris – ikke en gang, ikke en gang imellom, men hver gang!
De fleste av grove tilfeller av feil ved sykehjemmene i Norge som avdekkes, tyder på at kvalitetssikringen ikke fungerer eller at det ikke er etablert noen systematisk form for kvalitetssikring. Etter hva vi har kunnet observere ved sykehjemmene i Sarpsborg, er neppe «alt på stell» her heller.
Svært mange av de manglene som avdekkes ved norske sykehjem, skyldes en konstant underbemanning. Pleierne har rett og slett ikke tid til å gjøre hele den jobben de vet de skal gjøre. De får tatt seg av de aller mest fundamentale – kle på pasientene, sørge for at de får mat og så parkere dem i en rullestol. Det å gi pasientene omsorg og et godt livsinnhold blir det for liten eller ingen tid til. Det er langt frem til at «alt er på stell» de fleste steder.
Så skulle rådmannen i Sarpsborg kommune finne kr. 2.000.000 i tillegg til det som ligger inne i budsjettene, vil vi anbefale at disse kroner brukes til å øke kapasiteten på sykehjemmene.
Hva om man kunne få plass til noen aktivitører eller musikkterapeuter?
SENIORSAKEN ØSTFOLD
Finn Åsmund Johnsbråten
leder
Del gjerne innlegget på sosiale medier!