STØRST BEST – EN SANNHET?

Det kan synes slik. I den offentlige forvaltning søker man febrilsk etter storskalaløsninger og stordrift. I slike løsninger ligger det ofte et element av sentralisering. Det synes som om det er vedtatte, udiskutable sannheter, at veien å gå er stordrift og sentralisering. Noen ganger kan det være riktig, andre ganger helt feil!

Det hersker en helt uforståelig, ukritisk holdning til stordrift. Man har åpenbart ikke klart for seg at stordrift er noe av det mest krevende man kan gi seg inn på. Det er slik at fokuset alltid ligger på stordriftsfordeler, mens man praktisk talt aldri snakker om stordriftsulemper. Og de er mange nok!

Det å lage stordriftsløsninger på tegnebrettet er ikke det mest krevende. Det er når man kommer til realiseringen av slike løsninger at aktørene blir satt på prøve. Det viser seg gang på gang at dette ikke er så enkelt. Som eksempel kan nevnes politireformen. Opplever folk flest at det har blitt mer nærpoliti av det? Et annet eksempel er gigantsykehuset på Kalnes som fortsatt sliter med fødselsvanskeligheter. Det er vel nå lettere å se stordriftsulempene enn stordriftsfordelene.

I stordriftsløsninger ligger det ofte et byråkrati hvor det blir lang avstand fra den som sitter på toppen, til førstelinjen der hvor nesten all verdiskapningen foregår. Det blir ofte lange kommunikasjonslinjer og uklare ansvars- og myndighetsforhold. Den informasjon som når frem til den ansvarlige på toppen, kan være silt eller forvrengt under marsjen – eller i verste fall gått tapt. Den ansvarlige kan bli sittende med et helt feil bilde av virkeligheten. Mangel på nærhet til det operative kan resultere i dårlige beslutninger eller helt feil beslutninger!

For å kunne få til stordriftsløsninger i den offentlige forvaltning, søker man etter sentraliseringsmuligheter. Hva innebærer så dette? Man fjerner seg fra brukerne! Blir det bedre tjenester av det? Et enkelt eksempel: Hvordan kommer man seg fra Trøgstad til sykehuset på Kalnes?  Dette har vi beskrevet i et tidligere innlegg. Kan vi også nevne mat fra storkjøkken i Vestfold til sykehuset på Kalnes – finnes det noe som helst fornuftig og forståelig grunnlag for dette?

To mindre kommuner i Østfold, Hvaler og Rømskog, var helt i teten i en landsomfattende undersøkelse blant alle landets kommuner. Undersøkelsen gjaldt kvaliteten på helse- og omsorgstjenester. Hvordan kunne de to små kommunene gjøre det så bra? Nærhet, korte kommunikasjonslinjer og oversiktlige ansvars- og myndighetsforhold! Dette har vi omtalt i tidligere innlegg.

I flere år har man arbeidet med kommunereformen med sammenslutning av kommuner slik at vi får færre og større kommuner, og mer sentralisering. Dette kan være riktig noen steder, men ikke alle. Det som alle fall ikke kan være riktig, er at noen kommuner, mot innbyggernes vilje, skal tvangsammensluttes med andre kommuner. Er dette demokrati – eller er det tvert i mot et angrep på vårt demokrati?

Det er viktig at folk flest forstår de beslutninger myndighetene tar på folks vegne. Det vi ikke forstår er hvordan i all verden myndighetene kan innføre en ny reform som folk ikke fatter noe som helst av – etablering av regioner – før kommunereformen er gjennomført og avsluttet. Det hadde kanskje vært klokt å slå av på tempoet og vente litt?

Hvilke misjon og oppgaver skal regionene ha, hvem skal de avlaste og hvor er de konkrete fordelene for innbyggerne? Og hvilken fornuft er det i inndelingen av landet i regioner. Vår region skal hete Viken som er det gamle navnet på området rundt Oslofjorden. Regionen vil strekke seg fra Halden til de innerste fjordene på Vestlandet. Kan det bli noen som helst opplevelse av fellesskap og tilhørighet i en region med en slik utstrekning?

Myndighetene råkjører og kupper opinionen. Folk forstår ikke hva som er skjedd før det har skjedd. Heller ikke dette er noe godt eksempel på demokrati. De som styrer, lukker ørene og kjører sitt eget løp uansett.

Vi er østfoldinger – og det vil vi fortsatt være!

Det går for fort i svingene. Onsdag 6. september har vi møte på Holmen Eldresenter i Fredrikstad med tema: «Et samfunn i rask utvikling – henger seniorpolitikken med?» Foredragsholder er Kjell Engebretsen, tidligere sosialsjef i Fredrikstad kommune og mangeårig stortingsrepresentant. Møt opp! Dette blir interessant!

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter