Hei alle!
For å ta igjen for manglende ukebrev blir dette ekstra langt. Men også spennende!
Uken begynte med landsmøte i Seniorsaken på Schafteløkken. Et meget fredelig og greit landsmøte. Det ble bl.a. vedtatt å gi organisasjonen et mer dekkende navn. Det kommer vi tilbake til etter at detaljene er i orden. Seniorsaken er nå 15 år og en meget oppegående jubilant. Det kom inn to nye medlemmer i styret, den eldste er en meget aktiv dame fra Bodø med en rekke politiske verv og lang erfaring fra frivillig arbeid – Agnete Tjærandsen. Hun har tidligere arbeidet mange år i NRK. Det andre nye styremedlemmet, Heidi Haukelien, kommer fra Skien og er doktor i sosialantropologi. Hun arbeider nå som forsker og koordinator for helse- og velferdsforskning ved Telemarksforskning. Vi gratulerer Seniorsaken med 15-årsjubileet og ønsker det nye styret lykke til!
Innlegg fra Stig Klingstedt, leder Ressursgruppen jus og økonomi i Seniorsaken.
Etter trygdedrøftingene ble vi invitert til fylkeslagssamlingen i Pensjonistforbundet, Seniorsaken, Forsvarets seniorforbund, Landslaget for offentlige pensjonister og andre deltok. Det er et stort skritt mot en felles front mot myndighetene for å få endret pensjonssystemet. Årets trygdeoppgjør er det mest deprimerende vi har opplevd. Det er nå helt nødvendig at vi står sammen om å få til en endring slik at pensjonene justeres noenlunde likt med lønnsutviklingen.
Men det å stå sammen er ikke det samme som at alle foreningene slås sammen. Pensjonistforbundets leder, Jan Davidsen, la frem tall som viste hvor mange medlemmer organisasjonene ville ha til sammen. Tallene ble selvfølgelig høyere. Og det ligger vel i kortene at Pensjonistforbundet ville bli storebror i en slik sammenslåing.
Vi har samme mål, men å slå foreningene sammen er trolig ikke en god løsning. Pensjonistforbundet er tett knyttet til LO. Vi mener Seniorsaken representerer mange pensjonister som ønsker et mer frittstående alternativ.
- Alle foreningene står samlet mot underregulering av pensjoner. Vi har møter både i forkant av drøftingene, etter og i løpet av året. Stig Klingsted, leder for Seniorsakens Ressursgruppe jus og økonomi, foreslo at alle foreningene arrangerer fire felles konferanser i året der vi inviterer beslutningsdyktige politikere for de sakene som står på agendaen. I Sverige praktiseres dette, og statsministeren møter en gang i året. Pensjonistforbundet viste interesse for dette forslaget.
Personlige erfaringer rundt trygdedrøftingen.
Som utskremt medarbeider og førstereis i trygdedrøftingene, var jeg vettskremt for å gå på talerstolen og henvende meg til statsråd Anniken Hauglie. Jeg hadde underlag fra Stig, men det kompenserte langt i fra min manglende erfaring og kompetanse. Jeg ble reddet av Elisabeth Steenstrup, medlem av Seniorsakens RG for jus og økonomi. Hun kunne snakke helt fritt uten manus siden hun har dybdekunnskap om pensjon og lang fartstid i departementene. -Takk Elisabeth!
Både arbeidsgivernes representanter, pensjonistforeningene og funksjonshemmedes foreninger la frem sin krav dag 1. Statsråden noterte flittig og stilte spørsmål.
- Alle vet hva som sto i protokollen dag 2. Den bar overhodet ikke preg av en protokoll etter drøftinger. I beste fall var den et referat, men fremsto som et diktat.
Jeg opplevde det som at både statsråden og Jan Davidsen spilte et spill for galleriet. Underreguleringen er vedtatt ved lov og blir ikke borte ved at man ikke underskriver ”referatet”. Men Davidsen fikk sine minutter i media der den tidligere LO-toppen fikk snakke statsråden midt imot. I fjor var jeg veldig fornøyd med at vi, og de andre pensjonistforeningene, ikke skrev under. I år opplevde jeg det tvert imot riktig å underskrive med en protokolltilførsel.
Det er dessuten til ettertanke at LO skrev under protokollen. Så mye for solidaritet med tidligere medlemmer som utgjør over 50 prosent av Pensjonistforbundets medlemmer. Så hva da med forhandlingsretten Pensjonistforbundet kjemper for?
Jeg tviler på at LO vil ta ut noen av sine medlemmer i streik på vegne av pensjonistene….
Tre dager etter drøftingene var vi invitert til Pensjonistforbundets fylkeslagmøte.
Da nikket Davidsen da Stig sa at det viktigste arbeidet mot underreguleringen skjer mellom drøftingene.
Mange av våre medlemmer mener Seniorsaken burde fremstå mer som en kamporganisasjon.
Men som en organisasjon som representerer seniorer må vi velge når vi skal stå på barrikadene og når vi skal jobbe i kulissene.
Seniorsaken er, og skal være, en organisasjon som jobber mot all form for diskriminering av seniorer i samfunnet.
Som lobbyorganisasjon har vi fått gjennom store og viktige saker som blant annet:
- Drøftingsrett
- Lovfestet rett til sykehjem (og alternativet regjeringen har lansert: tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester.Vi har bedt om en definisjon på tilbudet bortsett at kostnadene blir overført til bruker.)
- Vandelsattest i eldreomsorgen.
- Endring av aldersgrensene i arbeidslivet
- En lov som er på trappene som vil gi et generelt forbud mot aldersdiskriminering.
Blant de viktigste sakene vi utkjemper på barrikadene er arbeidsministerens og NAV’s arroganse vedr. ”pensjonsslippen” og bankenes mangel omsorgsfull omstilling i den digitale hverdagen.
I tillegg står vi på for enkeltindivider som tar kontakt gjennom SOS-telefonen.
Våre jurister gir dessuten individuell hjelp til medlemmer.
Ha en fin uke!
Del gjerne innlegget på sosiale medier!
SE ALLE NYHETER...