Uken som gikk – Nytt fra Seniorsaken sentralt (BA5)

Hei alle!

 

Etter en lang pause er ukeslutt tilbake. Men tro ikke at hele perioden har vært en lang ferie. Det er flere uker siden vi åpnet dørene i Seniorsaken igjen. Det er merkelig hvordan man tror man har gått glipp av masse viktige møter i ferien så alle fyller opp agendaen så raskt de kan for å føle seg viktige og nyttige igjen, tror jeg.

Det beste ved at sommeren er på hell er at da er det ikke lenge til siste torsdag i september:
Får i kålens dag!

For å komme i gang vil jeg holde meg kort.

Hver sommer skjer to ting: det er alltid noen som ringer SOS-telefonen for å få hjelp. Det syns jeg er en tillitserklæring! At folk tror vi kan hjelpe uansett ferietider. Det andre som skjer er at journalistene sitter i tomme redaksjonslokaler og lurer på hva Seniorsaken mener om dette og hint. Det er bra!

SOS-saken oppsummert: en sønn ringer på vegne av sin 92-årige mor. (Det er den vakre gamle damen vi har benyttet på hjemmesiden og i brosjyrer. Hun som fikk en kasse rødvin for å være modell!) Hun klarer ikke lenger å komme seg rundt i sitt eget hjem. Seng og toalett er en trapp opp og hun har falt så mye at hun ikke tør å bevege seg ute rullator. Nå hadde familien funnet henne på gulvet med hull i hodet. Hun kom på Diakonhjemmet og ble liggende to dager før hun skulle skrives ut – og sendes hjem. Siden hun aldri har mottatt hjemmetjenester mente bydelen det var best å prøve ut det først. Hun fikk korttidsplass mens hennes situasjon ble evaluert. Etter et par dager fikk hun beskjed av en pleier som passerte, at hun skulle hjem dagen etter. Hun ble helt fra seg. Familien fikk «kranglet/tryglet» seg til en trygghetsplass enn så lenge.

 

Vi ringte fungerende bydelsdirektør i Vestre Aker for hjelp. Til vår overraskelse fikk vi vite at damens problem var huset hennes, ikke omsorgsbehov! Hun burde ha flyttet før! Nå da?

I dag bor hun i omsorgsbolig og føler seg både trygg og glad.

Så til journalistene. De lurte på hva vi syns om reiseforsikring for eldre. To aviser spurte. Jo, vi syns det er en jungel av mer eller mindre diskriminerende tilbud. Alle som skal ut og reise bør vurdere sin egen «form» før de bestiller reise. Men rådet vårt er å snakke med forsikringsselskapet man bruker til alt annet. Og å tenke om sykkeltur i Kina virkelig er det man har mest lyst til….

Så var det gjengangeren om eldre sjåfører og bilkjøring. Det er vel bare å si at mann med hatt er saga blott, og om det er en gruppe man virkelig skulle overvåke er det gutter under 25!

 

Sist og best var intervjuet med Vi over 60. Fire sider i første nummer etter ferien! Vi var en ung bestemor og meg. Journalisten hadde allerede bestemt vinkling. Og det er jo normalt. Men hun hadde også bestemt seg for hva vi skulle si. Det gikk veldig galt. For henne!

Hun ønsket vår bekreftelse på at besteforeldre som lever deler av året i Syden er egoister som hverken bryr seg om barn eller barnebarn….

Egoistene er vel i så fall barna som forventer at foreldrene skal være på stand by.

Journalisten kom ingen vei med sin agenda. Selvfølgelig.

 

Kjære besteforeldre over det ganske land foren eder.

 

Ha en fin uke, hilsen Christin

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter