151109-Penger

Underreguleringen igjen – Pensjonistene må ikke la seg lure!

Nesten hver dag blir den forhatte underreguleringen av pensjonstilleggene kommentert av forskjellige debattanter. Arbeiderpartiet sier at pensjonistene ikke skal gå i minus. Du verden så generøst! Underreguleringen er et av elementene i pensjonsforliket, som Arbeiderpartiet var en av hovedarkitektene for.  Det virker nesten som om Arbeiderpartiet har glemt dette.

Når Arbeiderpartiet nå tilkjennegir at de vil avvikle underreguleringen, er det naturlig at mange pensjonister gleder seg over dette. Men de ser ikke helheten.

Arbeiderpartiet vil innføre en ny form for underregulering som fortsatt diskriminerer pensjonistene. Denne gruppen skal også i fremtiden være dømt til en svakere reallønnsutvikling enn andre grupper. Det at forskjellsbehandlingen opprettholdes er dypt urettferdig og den må avvikles. Dette forholdet synes helt glemt i de debattinnleggene vi har sett.

Det andre forholdet er at Arbeiderpartiet samtidig med at de vil fjerne underreguleringen, har planer om å øke beskatningen av pensjonistene med 3,1 milliarder kroner!  Slå den!

Så, kjære pensjonister ikke la dere lure!  Arbeiderpartiet gir bort med den ene hånden og tar igjen med den andre! Juks og fanteri!

Ovenstående er en kommentar til et leserbrev i Sarpsborg Arbeiderblad den 1. juli. Det er skrevet av Elise Bjørnebekk-Waagen, stortingskandidat for AP.

Samtidig har vi lest et innlegg i VG av samme dato «De rike pensjonistene», skrevet av Ivar Andersen. Innlegget inneholder interessante, tankevekkende synspunkter. Vi gjengir innlegget nedenfor:

«De rike pensjonistene?

 

I VG 12.06 skriver Astrid Meland om myten omkring pensjonistenes «dårlige råd». Tvert om snakker vi om landets rikeste aldersgruppe med mer bankinnskudd enn noen annen gruppe, skriver hun. Men hvis det er slik, hva kan være årsaken? For høy pensjon, for lite skatt, for mange «ekstragoder», eller hva?

Ingen har visst undersøkt den egentlige grunnen skikkelig.

 

Dagens pensjonister dro i sin ungdom sjelden på kostbare ferier, måtte ikke ha siste skrik av fritidsutstyr, motorsykkel, flott fotoutstyr, musikkutstyr, osv. Vel nok fantes det ikke så mye slikt som i dag, men der var nok til å la pengene gå, hvis en ville. Størstedelen av feriepengene ble nok oftest brukt til nedbetaling av gjeld og sparing. Er det slik fremdeles? Kanskje ligger en «hund begravet» nettopp i dette feltet, som da forklarer meget av det Meland tydeligvis ikke synes er så helt bra?

Har holdninger til pengebruk endret seg, kanskje betydelig til og med?  Ligger det noe her?

 

Ivar Andersen»

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter