Endelig ser det ut som noen har forstått det. Det er nær 10% av den norske befolkning som ikke er på nett – og som aldri vil komme på nett!
Aftenposten har tirsdag den 13. mars en artikkel som tar for seg situasjonen for 400.000 nordmenn som ikke greier å benytte digitale tjenester.
Myndigheter og bedrifter har hatt den naive forestillingen om at dette skulle kunne løses ved opplæring. Problemet er at majoriteten av de ikke-digitale ikke er i nærheten av å være motivert for å komme seg på nett og ta den opplæring som ville være påkrevet.
Dette har vi hatt kunnskap om. For nær 2 år siden ringte vi opp 580 av våre medlemmer for å hente inn manglende Epostadresser. Da erfarte vi at 350, alt vesentlig medlemmer over 75 år ikke var på nett. På våre spørsmål om hva de aktet å gjøre med dette, var det ikke en eneste en som ga uttrykk for ambisjoner om å skaffe seg PC og ta den nødvendige opplæringen.
Avvisningen var total!
DnB møtte en utfordring da de for en tid tilbake la ned en rekke filialer. Hva med de av kundene som ikke var på nett og som mistet en mulighet til personlig, lokal betjening?
En gruppe med velkvalifiserte yngre ansatte i DnB fikk ansvaret for et ambisiøst opplæringsprosjekt – alle skulle på nett. Vi ble spurt om råd i denne forbindelse, og ga uttrykk for vår kunnskap om den manglende motivasjon blant de ikke-digitale.
En dyrekjøpt erfaring – DnB har også nå forstått det, har skrotet prosjektet og satser på å utvikle løsninger for de som ikke er på nett, og som aldri kommer seg dit.
Vi kunne si: «Hva var det jeg sa?»
SENIOR NORGE er ikke på noen måte for å bremse eller forhindre digitaliseringen. Men vi arbeider for at innføringen av ny teknologi skjer på en måte som tar rimelig hensyn til de som ikke er, og aldri vil bli digitale.
Så opplever vi at innføringen skjer rått og brutalt uten hensyn til at en stor del av den norske befolkningen står utenfor. Dette er en nesten ufattelig diskriminering av eldre.
Slik har det blitt fordi vi har overlatt styringen til 35-åringene. En generasjon som ikke har innsikt i de eldres forutsetninger, og som heller ikke gjør seg umaken verd å sette seg inn i disse. Generasjonskløften er mer enn tydelig!
Slik blir det når pensjonistene praktisk talt ikke er representert i styrende organer. På Stortinget er det til eksempel kun to representanter som er pensjonister. To som skal hevde interessene til over 900.000 pensjonister! De to er knapt synlige!
Vi gjengir nedenfor noen avsnitt fra artikkelen i Aftenposten den 13. mars:
«Det føles som samfunnet glemmer oss!
400.000 nordmenn greier ikke å benytte digitale tjenester. Pensjonist Eva Nordlie regner med at hun hvert år bruker flere tusen kroner ekstra i gebyrer fordi hun ikke bruker nett.
Vi er det mest digitale samfunnet i verden. Dette og den raske utviklingstakten, gjør den digitale utestengelsen større enn i verden for øvrig, sier SINTEF-forsker Petter Bae Brantzæg.
Eva Nordlie (64) er tidligere hjelpepleier, nå pensjonist – i en digital verden. Det er en tyngre hverdag enn det mange i den yngre generasjon kanskje er klar over, tror hun.
Har du app?
Nordlie drar frem mobilen sin. Hun har forstått at mye av aktiviteten i dagens samfunn foregår via applikasjoner. Skal hun kjøpe billetter, få rabatter eller betale for seg, får hun ofte beskjed om å gjøre det via en «app».
-Vi har jo ikke vokst opp i en verden med «apper». Den yngre generasjon tenker kanskje ikke over dette. Når vi skal handle eller lignende, er vi rett og slett ikke teknologiske nok til å forstå slikt, sier Nordlie
Rask utvikling
-Vi er det mest digitale samfunnet i verden. Dette og den raske utviklingstakten, gjør den digitale utestengelsen større enn i verden for øvrig, sier Brantzæg.
Tall fra SSB for 2017 viser et klart skille mellom de yngre og de eldre når det gjelder internettferdigheter. 44% av dem mellom 75 og 79 år oppgir at de ikke har brukt internett
Alt er digitalisert
-Vi lever i en hverdag hvor alt er digitalisert. Helse, økonomi, politikk og sosialt samvær foregår på digitale flater. Står man uten digital kompetanse, mister man muligheten til samfunnsdeltagelse og tilgang til tjenester som man har krav på i et demokratisk samfunn, sier Brantzæg.»
– Til ettertanke!
Forsøk å se proporsjonene! Det er ingen liten minoritet som er satt på sidelinjen. Når vi tar med de over 80 år, så må dette gjelde mellom 10% og 20% av den norske befolkning.
Del gjerne innlegget på sosiale medier!