50 åringer, over og ut – har vi råd til det?

Vi har nylig hatt et innlegg i Senioravisa om generasjonenes forskjellige forutsetninger og om kostnader som følger med økningen av den eldre befolkningen. Skal vi greie å opprettholde vårt velferdsnivå, mener myndighetene at flere må stå lenger i jobb.

Dette er myndighetenes overordnede målsetting. Det som skjer i arbeidsmarkedet står i sterk motsetning til denne målsetting. Næringslivet spiller ikke på lag med myndighetene. Det har i lengre tid vært slik at bedriftene har skviset de eldre ut når det gjennomføres nedbemanninger. Mulighetene for å kunne tilby sluttpakker med tidlig pensjon har vært benyttet uten reservasjoner.

Resultatet har blitt at fullt ut kompetente mennesker med verdifull erfaring, blir en uproduktiv gruppe. De fleste kommer ikke inn i arbeidslivet igjen. Det er åpenbart at dette ikke tjener samfunnets interesser. Dette har vi trolig ikke råd til!

Den pågående digitaliseringen skaper nye skiller. Utviklingen går fort og det er krevende for noen og enhver å henge med. Vi har ca. 400.000 ikke-digitale mennesker i Norge. Brorparten av disse er eldre mennesker som ikke har noen ambisjoner om å konkurrere i arbeidsmarkedet. For de som vil ta jobben med å tilegne seg nødvendig digital kompetanse, så er det en krevende jobb og det er lang vei frem.

Den kommende eldrebølgen har fått stor oppmerksomhet. Men nå kommer det en ny bølge Det gjelder 50 åringene som taper konkurransen med yngre som har det aller siste av digital kompetanse. Dette ser ut til å bli den neste store utfordringen. All den erfaring 50 åringene besitter må vike for ny kompetanse. Sørgelig for 50 åringene som ikke kommer i jobb igjen, og sørgelig for samfunnet som ikke har råd til å ha en betydelig arbeidskraftreserve gående på gress!

Aldersdiskriminering er forbudt i henhold til Arbeidsmiljøloven. Dette at man systematisk velger yngre medarbeidere må være et brudd i forhold til denne loven. Mer enn halvparten av eldre arbeidstakere oppgir at de har opplevd aldersdiskriminering. Ledere oppgir at de unnlater å vurdere søknader på grunn av alder alene. Klart brudd i forhold til Arbeidsmiljøloven.

Problemet med at eldre arbeidstakere taper i forhold til yngre på bakgrunn i manglende digital kompetanse kan være i ferd med å bli et riktig stort problem – den nye bølgen!

Hvordan skal vi forholde oss til dette?

Ledere skulle i større grad være seg bevisst om kompetanse og erfaring de går glipp av ved å ikke prioritere eldre arbeidstagere. Det er kanskje for meget å forvente, men lederne skulle være seg bevisst om at de også har et samfunnsansvar.

Ingen er ferdig utlært. Slik var det før, men nå er det slik at læring er en livslang prosess. Så vel arbeidstakere som ledere må forholde seg til dette. Arbeidsgiverne har et lovpålagt ansvar for å tilby sine ansatte muligheter for relevant kompetanseutvikling.  Målet må være at den enkelte får mulighet til å utvikle kompetanse i takt med utviklingen i samfunnet. Det som var godt nok i går, kan være utdatert i dag. Her er det nok å vise til den digitale utviklingen!

Det er spennende å se hvordan politikere, myndigheter og næringsliv vil takle disse utfordringer. Vi har ikke råd til å la kompetanse, og erfaring forbli uproduktiv arbeidskraftreserve. Gi 50 åringene sjansen!

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter