Drøftinger med regjeringen – en titt bak kulissene!

I forskjellige sammenhenger, bl. annet i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene er det et utvalg av pensjonistorganisasjoner som er innvilget drøftingsrett med regjeringen. Drøftingsrett innebærer at pensjonistenes representanter får anledning til å legge frem sine synspunkter overfor regjeringen. Regjeringen tar synspunktene til etterretning og har disse i mente når de tar sine suverene beslutninger.

Drøftingsrett er ikke det samme som forhandlingsrett. Dette spørsmålet er gjenstand for vurderinger. Pensjonistforbundet krever forhandlingsrett alene. Det er trolig helt urealistisk at de skal få gehør for dette – med sine 244.000 medlemmer kan det ikke sies at de representere «pensjonistene» – en gruppe på 830.000.

De pensjonistorganisasjoner som er innvilget drøftingsrett, og som er med på møtene med regjeringen er Pensjonistforbundet, SAKO-organisasjonene (Fagforbundets sentrale Pensjonistutvalg, Jernbanepensjonistenes Forbund, LO-Stats Pensjonistutvalg, Politiets Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Telepensjonistenes Landsforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund), Forsvarets Seniorforbund, Senior Norge, Akademikerne, FFO,LO, SAFO, Unio og YS.

I det følgende gjengir vi noen avsnitt i en kommentar av 7. juli fra Stig Klingstedt, tidligere leder for Seniorenes Fellesforbund. Det kan gi et visst innblikk i hvordan drøftingene foregår:

«I det seneste møtet i Stortinget der alle organisasjonene var representert, fikk vi konkret spørsmål om konsekvensene av å innføre forhandlingsrett for pensjonene, bl.a. om organisasjonene var interessert i å omfordele en pensjonspott. Til det svarte Pensjonistforbundet at de ville bruke det som et middel til å øke minstepensjonene. Alle de andre organisasjonene ønsket at minstepensjonistene skal ha en anstendig pensjon, men at den bør finansieres med hjelp av budsjettmidler fra Staten, ikke betales av pensjonistene selv.

I møte i Stortinget ble det også drøftet modellen for underregulering. Der virket det som om alle organisasjonene var enige om at gjennomsnittet mellom lønns- og prisvekst skulle legges til grunn, og pensjonene underreguleres med halvparten av reallønnsveksten. Det var Pensjonskommisjonenes forslag som senere ble endret til 0,75% underregulering. Gjennomsnittsbetraktninger hadde vært negativ for pensjonistene de første tre årene, men positive de neste fire. Ifølge Norges banks prognoser vil en gjennomsnittsmodell gi 0,85 prosentpoeng i 2019, 1,05 prosentpoeng i 2020 og 1 prosentpoengs underregulering i 2021. Argumentene fra organisasjonene har vært at vil heller bør akseptere en større underregulering i gode tider og få en gunstigere underregulering i dårlige tider.

Min personlige mening om dette er at den diskusjon som AP satte i gang forrige sommeren er an avsporing av debatten om underreguleringen. I stedet for at organisasjonene skal kjempe for å få sin rettmessige del av velstandsutviklingen vil de få oss til å kjempe for en annen modell som enkelte år kan gi oss noen kroner ekstra,  men som like gjerne kan gi oss en større underregulering.

Eksemplet viser imidlertid at Pensjonistforbundet med sine ressurser fort kan påvirke mindre organisasjoner i en retning som kanskje ikke alltid er til det beste. Når AP og LO kjører ut og får støtte av Pensjonistforbundet er det vanskelig å forsvare en annen oppfatning i opinionen!»

Om vi skulle si noe til dette, ville det være: «Fri oss fra kompliserte beregninger og modeller som folk flest ikke greier å forholde seg til. Gjør det enkelt: Fjern hele underreguleringen! Det er ingen annen gruppe i samfunnet som er utsatt for en slik særbehandling. Hva om myndighetene bestemte at elektrikerne og rørleggerne skulle underreguleres med 0,75% i forhold til det andre lønnsmottagere måtte få av lønnstillegg.

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter