Eldreomsorgen – en salderingspost?

I budsjettsammenheng kan det være nærliggende å sammenligne tildeling av midler til eldreomsorgen med det som gjelder vedlikehold av offentlige bygninger. Det blir det som er igjen til slutt etter at alle andre har fått sitt. Altså blir det en salderingspost. Det er mulig sammenligningen ikke er helt relevant, men den er ikke så gal!

I valgkamptaler og andre sammenhenger gir de politiske partier uttrykk for at eldreomsorg og helse står høyt oppe på prioritetslisten. Men når fellesskapets samlede midler skal fordeles til forskjellige gode formål mellom saker og grupper, blir realiteten en annen. Eldreomsorgen underprioriteres!

Det ser ut som om politikerne ikke tar inn over seg realiteter, men gjør som strutsen – «stikker hodet i sanden» og håper at «det årnær sæ!» som de sier i Fredrikstad.

Realitetene!

Grunnbemanningen i sykehjem, helsehus, og hjemmetjenester er for liten. Det mangler mange varme hender. Og det å løse dette koster penger. Det er en realitet det ikke går an å ønske seg vekk i fra. Effektiviseringstiltak, som til eksempel innføring av velferdsteknologi, vil gi kostnadsinnsparinger, men vi kan ikke forstå at dette på noen måte vil være tilstrekkelig.

Vi blir mange flere eldre og omsorgsbehovet vil øke. Dette er ikke noe som ligger i en fjern fremtid, det er nå det skjer. Vi kan ikke se at denne økningen vil kunne absorberes ved effektiviseringstiltak og at flere må bo hjemme lenger. Om vi skal greie å holde eldreomsorgen på et nivå som kan forsvares, må bemanningen økes!

Kommunene er satt under et betydelig press. Samhandlingsreformen innebærer at de har fått overført nye, kapasitetskrevende oppgaver uten at det følger med tilsvarende økonomiske midler.

Valgene som krever politisk mot!

For at eldreomsorgen skal bringes opp på et nivå de eldre fortjener og samfunnet kan forsvare, kreves det at den får en større del av fellesskapets kasse.

Økningen som må bli eldreomsorgen til del, kan tas ved omfordeling fra andre grupper. Noen må få mindre, ellers så må beholdningen i felleskassen økes. Det siste innebærer høyere skatter og avgifter.

Det foreligger vanskelige avveininger og krever at politikerne har det nødvendige mot!

 

Har de eldre noen avgjørende innflytelse?

Dessverre er det ikke slik! 830.000 pensjonister har ikke samordnet sine interesser, sitter hver på sin tue uten mulighet til å øve avgjørende innflytelse på viktig saker som gjelder dem selv. Leit å si det, men de eldre er i realiteten «under administrasjon!

Så får vi etter hvert se om politikerne forholder seg til realitetene og at det blir bedre samsvar mellom valgløfter og det som realiseres. Har politikerne nødvendig politisk mot og styrke til å gjennomføre nødvendige omprioriteringer?

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter