Forfatteren har nylig passert 80 år. Da kommer det naturlig nok opp spørsmål om hvordan det egentlig er å bli 80? Min umiddelbare reaksjon på det har vært at det meste er som før. Men når jeg tenker meg om, så er det et par forhold som er forskjellig.
Det ene er hukommelsen. Det andre gjelder evnen til å lære nye ting. Områdene er beslektet!
Hukommelse kan være så mangt – langtidshukommelse, korttidshukommelse selektiv hukommelse. Hukommelsen endrer seg over tid. Tapet av hukommelse begynner allerede i 20 –årene og kan øke etter hvert som årene går!
Min bedre halvdel er imponert over hva jeg husker – 63,36, Sverre Strandli, verdensrekord i slegge, Bislett 1953, 16.32.36, Hjalmar Andersen, verdensrekord på skøyter 10.000 meter, Hamar 1952, 15.46.6, Knut Johannessen, verdensrekord på skøyter 10.000 meter Squaw Vally, 1960. Langtidshukommelsen er det ingen ting å si på. Jeg husker helt tilbake til 1941 da tyskerne kom og hentet radioene våre!
Annerledes er det med de helt nære ting! Inntrykk «svinger innom» og vips så er de borte. Dette skaper en del utfordringer. Når min kone ber meg ta frem strykebrettet, så sier jeg naturligvis ja, men er jeg samtidig opptatt med noe annet, så kan jeg umiddelbart glemme strykebrettet. Løsningen er å gjøre tingene med en gang – hver gang – det funker!
Noen ganger kan man bli uforståelig stående fast. Hvem var det som spilte hovedrollen i «Kongens tale»? Mannen skulle være kjent for alle. Vi husket rollen hans i den filmen, og vi husket ham fra en rekke andre filmer – men navnet hans husket vi ikke. Etter en time kom det plutselig – Colin Firth!
Så har vi en tendens til å huske de hyggelige tingene og fortrenge de som er mindre hyggelige. Hvem har ikke hørt de gode somrene vi hadde før, solen skinte og det var varmt og godt. Men var det egentlig slik? De «gode» somrene hadde vi i 1947, 1955, 1959 og i år. Ellers vil statistikken fortelle at de øvrige somrene, stort sett var kjølige med regn og vind! Men slikt fortrenger vi!
Jeg regner meg selv blant de digitale halvanalfabeter, de som kan det aller viktigste, men som umiddelbart snubler når man kommer vekk fra hovedveien. For tiden strever jeg med å lære meg å sende bilder fra mitt fotoapparat til min PC. Enkelt, sier de som kan det! Jeg har hatt en runde med «PC – hjelpen», men jeg glemmer alt for lett de enkelte trinnene i prosedyren. Det sitter ikke. Så jeg har fortsatt en vei å gå! Godt å ha PC-hjelpen!
Hvordan forholder vi oss så til dette?:
- Holde hjernen aktiv, løs kryssord, soduko, spill bridge, all slags hjernetrim
- Gjør ting «med en gang»
- Skriv ned ting man må huske
- Lær nye ting – tren til man kan det – terpe- terpe
Noen som kjenner seg igjen?
Del gjerne innlegget på sosiale medier!