Tidligere var det slik at man bare hadde hele og halve stillinger. Men da man gikk over fra å arbeide annen hver helg til tredje hver, så oppsto et problem. Turnusene gikk ikke i hop. Dette løste man ved å etablere brøkdelsstillinger. Dårlig løsning med uheldige konsekvenser!
Dette er et mareritt som rir helsesektoren. Vår trofaste leser Per W. Jensen mener at dette må kunne løses og maner til nytenking.
Les hva Per W. Jensen skriver:
Statistisk sentralbyrå (SSB) har estimert framtidens behov for arbeidskraft i helsesektoren. Det er i dag ca 220 000 personer ansatte i den kommunale helsetjenesten. I alt er det ca 140 000 stillingshjemler/-årsverk. Ifl SSB vil det i år 2040 være et behov for ca 220 000 årsverk i de kommunale helsetjenester.
Løsningen er åpenbar, vi har de neste 22 årene til å omorganisere helsetjenestene, FRA DELTID – TIL EN HELTIDSKULTUR!
Faktum er at deltid er en ulønnsom og upraktisk måte å organisere arbeidet i helsevesenet på. I Finland er 90 % av de ansatte i hele stillinger. En god og anstendig organisering av disse tjenestene gir grunnlag for bedre kommunal økonomi og god pleie/omsorg for våre syke og eldre. For den ansatt vil hele stillinger gi et pensjonsgrunnlag som man kan leve av!
Undersøkelser viser at det finnes en betydelig arbeidskraftreserve. Det er mer enn 70 000 personer i Norge som oppgir at de ønsker en større stillingsbrøk i sitt arbeidsforhold. Mange av disse er kvinner og jobber i helsesektoren.
Helgene har de små stillingsbrøkene. Helgene har også de ledige vaktene, og helgene er ofte uforsvarlig lavt bemannet. Helgearbeidet er for de fleste tungt. Det finnes faktisk ulovlig turnuser hvor de ansatte arbeider hele 26 helger pr år.
Lengre vakter i helgene kan være en løsning på problemet med å få turnusene til å gå opp. Det å arbeide langhelg, men med færre helger pr år synes å være en svært attraktiv mulighet for mange. En langvakt hver fjerde helg er en mulighet når det gir den nødvendige dekning. På denne måten vil de små helgestillingene forsvinne og det blir ikke så belastende for den ansatte å arbeide i helgen.
Eksempler på nytenking som vil løse problemet kan som nevnt være lengre vakter hvor den ansatte arbeider i 12 – 14 timer hver fjerde helg. En annen måte å løse utfordringen på, og som vil være hensiktsmessig for både pasienten og den ansatte, kan være lange vakter 3 til 4 dager sammenhengende, for så å ha en hel uke avspasering/fri som kompensasjon. En positiv effekt av slike turnuser er at man reduserer behovet for vikarer i helgene. I tillegg til betydelige økonomiske besparelser medfører dette tettere oppfølging av pasientene med bedre sammenheng i pleien av den syke.
Lengre vakter vil blant annet bidra til å redusere den tid man bruker på vaktskifter. De ansatte arbeider fra morgen til kveld, man slipper derfor et vaktskifte midt på dagen. Uroen som gjerne starter ved et vaktskifte unngås. Det vil frigjøres mer tid til pasienten. Det er registret at medisinbruken går ned og matbudsjettet opp der hvor denne turnusen benyttes! Selv om arbeidstiden er lengre, vil opplevelsen av ro og kontinuitet være positiv, både for pasient, den ansatte og de pårørende.
Per W. Jensen
Del gjerne innlegget på sosiale medier!