Vi har med interesse lest en artikkel i VG den 17. april, skrevet av Camilla Huuse og Helge Mikalsen.
Det er overraskende og tankevekkende å lese at antall sengeplasser i norske sykehus har blitt halvert i løpet av de siste 30 årene. Dette var nytt for oss! Ikke merkelig at norske sykehus til enhver tid er fullbooket og vel så det!
Det har vært en utvikling hvor liggetiden på sykehuset har blitt stadig kortere. Det blir det uunngåelig en del «svingdørspasienter» av – for tidlig ut og raskt tilbake. Det gjør ikke presset på sykehusenes kapasitet mindre.
Artikkelen tar for seg sykehuskapasiteten, men i et totalbilde må det være riktig også å ha med seg den kapasitet kommunenes sykehjem representerer. Det må jo være den samlede kapasiteten som teller. Den ser uansett ut til å være for liten.
Samordningsreformen som ble iverksatt i 2012 innebærer at en større del av ansvaret skyves over fra sykehusene til kommunene. I kommunens helsehus skulle man ta den avsluttende behandling før hjemsendelse eller overføring til sykehjem.
Kommunene ble pålagt å bygge ut sin kapasitet på helsehusene «etter hvert». Om kommunene ikke har greid å følge opp dette i et tilstrekkelig tempo, greier de ikke å avlaste sykehusenes kapasitet som forutsatt i samordningsreformen. Den samlede kapasiteten blir for liten og problemet blir liggende på sykehusene eller hos pasienter som sendes for tidlig hjem!
Det siste er overlege Sven Erik Gisvold bekymret for. Vi gjengir noen avsnitt fra artikkelen i VG:
-Nedbyggingen må stoppe. Pasienter sendes hjem, må snu i døren eller sendes hjem for tidlig – fordi det ikke er plass. Dette setter liv i fare, sier Gisvold til VG.
– Har du belegg for å si at nedtrappingen og færre senger setter pasienters liv i fare?
-Jeg har sett det selv. Jeg har mange historier, som jeg riktig nok ikke kan gjengi, hvor pasienters liv har blitt satt i fare på grunn av sprengt kapasitet. Jeg mener liv kunne vært reddet om det var plass til dem på sykehusene, sier Gisvold.
Med det som til stadighet blir avdekket av problemer, ser det ut som det skal komme til å ta tid før alle forutsetninger som ligger inne i Samhandlingsreformen blir innfridd. Det hviler et stort ansvar for helse- og omsorgsmyndighetene og på kommunene.
Del gjerne innlegget på sosiale medier!