Ny SSB oversikt – omsorgsyrkene topper fraværsstatistikken!

 

Statistisk sentralbyrå har for første gang publisert en rapport over sykefravær fordelt pr. yrke.

Det kommer ikke som noen overraskelse at sykepleiere og helsefagarbeidere, topper statistikken med 9, 2% fravær. Gjennomsnittlig sykefravær forøvrig er 6,4%.

Differansen er altså på formidable 2.8 %. Dette har en eller flere konkrete årsaker som det skulle være mulig å identifisere.

Den mest åpenbare er at grunnbemanningen på sykehjemmene og i andre omsorgstjenester generelt er for lav. De fleste av de problemer helsetjenesten står overfor kan relateres til dette spørsmålet.

For lav grunnbemanning har som konsekvens at helsearbeiderne sliter seg ut både fysisk og psykisk. De opplever hver dag at de ikke har rukket å gjøre hele jobben de er gitt ansvar for. Her ligger åpenbart en hovedårsak til det høye fraværet!

En annen konsekvens av for lav grunnbemanning er at pasientene ikke får den pleie og omsorg de har krav på. Helsearbeiderne sliter for å rekke det aller viktigste når det gjelder pleie, men omsorg blir det lite tid til.

 

Så er det slik at helsearbeidernes lite tilfredsstillende arbeidsvilkår, gjør at yrket får et omdømme som gjør det mindre attraktivt enn det burde være. Dette er kritisk da det begrenser mulighetene for å rekruttere kvalifisert arbeidskraft innenfor helse- og omsorgsyrkene.

I dag mangler det allerede vel 3.000 sykepleiere i Norge. Det er en kjempeutfordring, og bedre blir det ikke etter hvert som det blir mange flere eldre og nye sykehjem som skal bemannes.

 

Det aller første for politikere og ledelse i helse- og omsorgsvirksomhetene må være at de tar inn over seg det faktum at grunnbemanningen generelt er for lav. Det nytter ikke å gjøre som strutsen «stikke hodet i sanden». Dette problemet går ikke vekk av seg selv, og må løses for å gi helsearbeiderne tilfredsstillende arbeidsvilkår og for å sikre tilfredsstillende kvalitet på helse- og omsorgstjenestene.

For å løse dette må det frigjøres kapital. Det kan gjøres på flere måter: ved høyere skatt, ved omfordeling av skatteinntekter, og/eller ved effektivisering og kostnadsreduserende tiltak.

Innføring av velferdsteknologi er et slikt tiltak. Dette er nødvendig og vil kunne gi bedring av tjenester og store kostnadsbesparelser. Men det vil være helt urealistisk å tro at dette vil være tilstrekkelig.

Politikere og ledere innen helse- og omsorgstjenester skulle basere sitt arbeid ut fra den erkjennelse for at grunnbemanningen generelt er for lav – og at dette spørsmålet må løses.

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter