Vi står akkurat nå i et veiskille. Vi har nylig skiftet navn til SENIOR NORGE.
Det er ikke bare et navnebytte, men noe som gir signal om endring av retning. SENIOR NORGE skal ikke først og fremst være «saks-orientert», men i stedet ta sikte på helheten – i realiteten det meste av det som vedrører seniorer i Norge. Samtidig gir det nye navnet uttrykk for en ambisjon om å være landsdekkende.
SENIOR NORGE Østfold vil gi uttrykk for noen synspunkter.
Gjennom årene har vi opplevd at vi blir statister i møte med myndighetene. Vi taper hvert eneste av de store slagene fordi vi er for lette! Intellektuell kompetanse alene er ikke nok. For å øke gjennomslagskraft må vi vokse og samtidig søke allianser med andre senior- og pensjonistorganisasjoner. Dette er nødvendig om vi i skal kunne stille opp med nødvendig autoritet i våre møter med myndighetene.
SENIOR NORGE har gitt uttrykk for en ambisjon om en betydelig økning av medlemstallet i løpet av de nærmeste år. Vi har så langt ikke sett noen strategi som viser hvordan dette skal oppnås. Den telefonrekruttering som er iverksatt, vil gi en medlemstilvekst, men, som eneste metode, trolig ikke i nærheten av det som vil være nødvendig.
Det må arbeides mot alle aktuelle alderssegmenter. Det avgjort viktigste vil imidlertid være å rekruttere yngre seniorer (60+). Dette ikke bare for å sikre foreningen medlemstilvekst, men også en nødvendig fornyelse. Representanter for denne generasjonen må få slippe til i styrende organer så vel i SENIOR NORGE sentralt som i lokallagene.
Dette er en formidabel utfordring fordi denne generasjonen har helt andre forutsetninger, enn det de eldre har. Blant annet lever de med fortrolighet i en digital verden som er mer eller mindre fremmed for de eldre. De unge seniorene ser frem mot mulighet til å dyrke fritidsinteresser og familie og de har tilgang til alle mulige slags kulturtilbud. De vegrer seg for det meste av det som gjelder pensjon, seniorer og eldre og skyver det hele fra seg. De identifiserer seg ganske enkelt ikke med de som er eldre. Generasjonskløften er betydelig!
Skal SENIOR NORGE ha muligheter til å lykkes med å rekruttere de yngre seniorene, må foreningen klarlegge hva som er deres viktigste prioriteter, for så å finne ut hva foreningen skal kunne tilby denne generasjonen. SENIOR NORGE må oppleves som aktuell, attraktiv og som en mulighet til å delta i samfunnsnyttig arbeid. Vi låner et utsagn fra et av våre medlemmer: «Fra yrkesengasjert til samfunnsengasjert»
Det kunne være en løsning at en eller flere velkvalifiserte, yngre seniorer fikk som oppgave å utrede de problmstillinger som her er nevnt, og utvikle mål, strategi og arbeidsmetoder. Dette er ikke noen jobb for 75 – 80 åringer!
SENIOR NORGE står foran en modernisering – skulle vi trenge en moderniseringsdebatt?
Del gjerne innlegget på sosiale medier!