Moss-Rygge

«Strutsepolitikk» i nye Moss kommune

Vi har med interesse lest en kronikk skrevet av Bjørn Boge og Karine N. Westervold. Den stod i Moss Avis onsdag 17. oktober. De er bekymret over synspunkter ordførerduoen Skartlien og Blakstad gir uttrykk for når det gjelder fremtidens behov for sykehjemsplasser i den nye Moss kommune. Forfatterne mener at det å ikke satse på fortsatt utbygging av sykehjemskapasiteten, er rene «strutsepolitikken».

Vi synes å kjenne oss igjen. Vi får etter hvert mange flere eldre, og vi får mange flere friske, oppegående eldre som kan bo lenger hjemme. Innføring av velferdsteknologi vil komme til å gi effektiviseringsgevinster og økt kapasitet.

– Men det er ønsketenking å tro at dette på noen måte vil være tilstrekkelig. Det er to forhold som er av avgjørende betydning. Helse- og omsorgsvesenet er allerede under sterkt press. Sykehjemskapasiteten er for liten! Den eldrebølgen vi står overfor er så stor, at de forhold som er omtalt ovenfor, ikke på noen måte utligner behovet for økt sykehjemskapasitet. Dette er fakta som ledelsen i kommunene må ta inn over seg. Vi er enige med kronikkforfatterne at noe annet vil være «strutsepolitikk».

Det er en kjent sak at kommuner som skal slå seg sammen, sliter med å planlegge fremtidige tilbud i eldreomsorgen.

Det faktum som dessverre, og uforståelig nok, sjelden omtales i klar tekst, er at Helse- og omsorgsvesenet i Norge generelt er underfinansiert. Dette er et fundamentalt problem og en hovedårsak til svikt på mange områder. Det at problemet med underfinansiering sjelden står på førsteplass, er enkelt. Det kan være ubehagelig å legge frem det enkle faktum for skattebetalerne at det må mer penger inn i helse- og omsorgssektoren.

Dette innebærer at helse og omsorg må få en større andel av de midler som ligger i kommunekassene, eller at innbyggerne må innstille seg på høyere skatt. Det første er vanskelig nok. Konkurransen mellom mange gode formål er stor. Det andre, økt skatt, er det få politikere som en gang tør å nevne. Det er ikke akkurat noen stemmesanker.

Vi har i et tidligere innlegg i SENIORAVISA, den 8. oktober, omtalt problemer med underfinansieringen av helse- og omsorgstjenestene – se «Underfinansiert eldreomsorg».

Overskriften til den omtalte kronikken i Moss avis er «Det er makt i de rynkede hender!»

Det er riktig at de eldre generelt er flinke til å stemme. Dette kan gi de eldre en viss innflytelse, men knapt noen makt!

Det er et sørgelig faktum at 830.000 pensjonister er under administrasjon. De er nemlig praktisk talt ikke representert i fora hvor beslutninger som angår dem selv tas. Beslutningene blir fattet av noen andre.

For å kunne oppnå innflytelse og makt som står i forhold til det at pensjonistene som gruppe faktisk utgjør 15% av Norges befolkning, må de inn i kommunestyrer, fylkesstyrer, Storting og regjering. Veien dit går gjennom medlemskap i de politiske partier og deres nominasjonslister.

To spreke, godt voksne damer, Astrid Nøkleby Heiberg (82) og Agnete Tjærandsen (85) er unntakene som viser at det er mulig – de er begge vararepresentanter på Stortinget.

Vi ser frem til at pensjonister, pensjonistorganisasjoner og politikere tar tak i det betydelige demokratiske problem det er at pensjonistene nesten ikke er representert i de fora som er nevnt ovenfor

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter