Sykehuset på Kalnes – hvorfor tier legene?

På annen plass i dag stiller vi spørsmål om hva som er galt med sentralsykehuset på Kalnes. Det pågår en debatt om forholdene på sykehuset som anføres av sykepleiernes representanter og førstelinje-medarbeidere. Det forundrer oss at legene ikke lar seg høre i debatten.

Det er, som nevnt i et annet innlegg i dag, åpenbart at alt ikke er «på stell» på sykehuset. Det hersker kritikkverdige forhold som ingen kan være tjent med – hverken øverste ledelse, legene, sykepleierne eller øvrige medarbeidere!

Legene har ansvar for at pasientene blir vel tatt hånd om. Dette ansvaret utøver de i stor utstrekning gjennom sine medarbeidere – sykepleiere og øvrig personell, som de er helt og holdent avhengig av.

Derfor skulle man tro at legene stiller opp for sine medarbeidere, og at de sørger for at disse får arbeidsvilkår de og pasientene fortjener. Når legene ikke synes i debatten – er det på grunn av en manglende forståelse for det ansvar de har overfor sine medarbeidere eller manglende lojalitet? Eller er det frykt for sine egne posisjoner og misforstått lojalitet overfor sine egne overordnede?

Det kan være at det foregår interne prosesser vi ikke har kjennskap til. Det forundrer oss likevel hvorfor legene ikke er synbare i den debatt som foregår.

– De tilstander som avdekkes ved sykehuset er så alarmerende at vi også må stille spørsmål om hvilket forhold Legeforeningen har til dette. Burde ikke også de høres i debatten.

Uansett, sykehuset på Kalenes er et offentlig anliggende og da må vi kunne kreve og forvente full åpenhet!

Vi gjengir nedenfor utdrag av en artikkel i Fredrikstad Blad 12. januar:

«Hele sykehuset bør jobbe mot samme mål!

Av Ann-Cathrin Lindqvist Leonardsen

Samfunnsengasjert sykepleier og forsker.

I avisa tirsdag 9. januar forteller en anonym sykepleier ansatt ved Sykehuset Østfold, Kalnes om sin opplevelse av egen arbeidshverdag. Sykepleieren påpeker at dagens situasjon ved sykehuset kan betegnes som «livsfarlig». Dette avkreftes av kommunikasjonssjef Bjørn Hødal, som mener pasientsikkerheten er ivaretatt, og at pasientene får nødvendig pleie og behandling.

På nett samme dag kan vi lese saken «Tillitsvalgt om arbeidspress ved sykehuset – mange ansatte er livredde for å gjøre feil»

Her beskriver fylkesleder Karen Brasetvik tilbakemeldinger hun og Sykepleierforbundet får fra utslitte sykepleiere ved Sykehuset Østfold, Kalnes.

 

Når sykepleierne føler at de må stå fremt anonymt, er det jo faktisk tillitsvalgte sitt mandat å tale deres sak. Etter min mening burde ikke diskusjonen rettes mot hvorvidt ledelsen har uttalt at maksantall korridorpasienter skal økes eller ikke, men at det faktisk er korridorpasienter ved det nyt sykehuset. Og at de ansatte er slitne, og bekymret for pasientsikkerheten. Dette burde være noe ledelsen fokuserte på, og søkte å imøtekomme og finne løsning på sammen med tillitsvalgte.

 

Poenget mitt er: Ingen ønsker korridorpasienter. Det er en trussel mot kvalitet og pasientsikkerhet. Men: Her må ansatte og ledelse jobbe sammen for å finne gode løsninger. Dette må skje i samarbeid med fagforeningene – ikke som en maktkamp hvor den sterkeste (les: ledelsen) vinne. Et eksempel på dette var da administrerende direktør trakk en styresak, da ansatterepresentanter i sykestyret ytret seg kritisk til den planlagte utvidelse av akuttmottaket.»

Dette blir nok ikke det siste vi ser i denne debatten. Det vi gjerne skulle vite, er hvilken virkeligsoppfatning overordnede organer som styret og helse- og omsorgsdepartementet sitter med. Hvilken opplevelse av virkeligheten hadde helseministeren etter sitt besøk på Kalnes?

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter