Til stede – uten å være det?

Den pågående digitale utviklingen påvirker vår atferd på forskjellige måter. Det påvirker forholdene mellom mennesker, måten vi holder kontakt med hverandre eller hvordan vi unngår det. Nye omgangsformer gjelder både de yngre og godt voksne, men i høyere grad de førstnevnte.

Smarttelefonene, nettbrett og PC’er dukker opp i de fleste sammenhenger – på buss, på kafeer, på toget, på restauranter, på fly m.m. De nye kommunikasjonsverktøyene har fortrinnsrett i forhold til det som tidligere var vanlig sosial kontakt og omgang. De yngre kommuniserer med hverandre over bordet, ikke ved å snakke med hverandre, men ved å «chatte». Et par som reiste med samme fly som oss til Hellas, satt hele turen oppslukt av hver sine nettbrett, uten å veksle et eneste ord med hverandre. Det samme hendte på hjemturen!

Dette er vel forhold som må kalles «Å være til stede – uten å være der!»  Det er vel slik at vi heller burde være til stede for hverandre!

Vi kom over et nødrop fra skuffede besteforeldre som ikke oppnår den kontakt de kunne ønske seg med sine barnebarn. De hadde skrevet en artikkel som kan ha vært et tidligere innlegg i en av lokalavisene i Østfold. Vi håper den som har opphavsretten tilgir oss for vår upresise kildehenvisning.

Nedenfor gjengir vi et utdrag av besteforeldrenes artikkel:

«Bestemor og bestefar sitter og koser seg i sofakroken en kveld. Det ringer på døra, bestefar går og åpner. Der står barnebarnet deres på 19 år og smiler.

-Hei bestefar – tok en tur innom og har med meg dama mi også forresten.

-Næmmen, så koselig, sier bestefar – kom innafor. Barnebarnet vinker, og ei beskjeden, tynn jente kommer fram fra tussmørket og hilser pent.

-Det var da ille koselig, sier bestemor som er kommet ut i gangen – er dere sultne eller?

-Ikke så veldig svarer barnebarnet

-Skal jeg steke noen kyllingfileter eller vil dere ha litt Taco, spør bestemor.

-Det er det samme for oss, sier barnebarnet, og ser spørrende på jenta. Hun trekker på skuldrene – Pizza er greit det vel!

Ungdommene tar plass i sofaen i stua og trekker benene opp under seg. Bestefar går ned i kjellerstua der han har et ekstra kjøleskap med kalde drikkevarer. Da han kommer opp igjen, har begge ungdommene fisket fram i-phonene sine, og sitter oppslukt av det som skjer på skjermen.

-Har det skjedd noe eller? Spør bestefar. Han setter et par bokser cola på bordet foran dem.

-Mmm, nei svarer barnebarnet – Fikk bare noen meldinger fra kamerater, som vi svarer på – så chatter vi litt med hverandre da.

-Javel, sier bestefar-Kan dere ikke bare snakke med hverandre da – dere sitter jo her begge to. Han holdt på å si – eller snakke med oss. Ingen svarer. De er opptatt.

Bestemor dekker på bordet med servietter og rømmesaus mens pizzaen står i ovnen. Bestefar setter seg i godstolen. Ungdommene sitter fortsatt med telefonene sine i fanget. De smiler litt og ler av det de ser på skjermene sine, mens fingrene går som trommestikker på det knøttlille tastaturet. Bestefar prøver forgjeves å få i gang en samtale. Ungdommene svarer bare med enstavelsesord. De er veldig opptatt med å snakke med venner på i-phonen – Nå er pizzaen ferdig, sier bestemor – kom og sett dere! Ingen reaksjon. Bestemor gjentar oppfordringen om å komme dit hun er, på kjøkkenet.

-Kan vi få pizzaen her? Spør barnebarnet – vi kan ta tallerkenen på fanget samtidig som vi er på nettet!

-OK, sier bestemor. Barnebarna må jo få det som de vil stakkar, tenker hun.

Hun tar to tallerkener med pizza for å servere ungdommene maten på salongbordet. – Bare sett de her du, sier barnebarnet, mens han sender et kjapt blikk opp på bestemor. Hun går tilbake til kjøkkenet for å rydde av bordet igjen.

Det går et kvarter uten at noen sier noe særlig. – Jeg går en tur i kjelleren sier bestefar – det var noe jeg glemte. Lurer på hvor lang tid det tar for noen savner meg, tenker han. Han setter seg i en stol han har stående der. Han hører bestemor gjør spede forsøk på å holde en samtale i gang med ungdommene. Ungdommene spiser og «snakker» i I-phonen med alle vennene sine.

Etter en times tid sier barnebarnet – Det er sent vi må gå – hvor er bestefar forresten?

Bestemor roper på bestefar – du må komme opp nå – de skal gå!

-Ha det bra sier barnebarnet – vi kommer snart innom en tur igjen – Ja, gjør det sier bestefar – men ring først da – så dere er sikker på at vi er til stede!

Å være til stede – det er det det handler om!

– Bryr du deg om de som er glad i deg?

– Er du et barn eller barnebarn med i-phone?

– Er du virkelig til stede der du er?

– Glad i deg!

 

Bestemor og Bestefar»

Er det noen som kjenner seg igjen?

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter