Trygdeoppgjøret – spill for galleriet!

Årets trygdeoppgjør vil være i havn 22. – 24. mai. Regjeringens forslag ligger klart. Siden dette ikke blir gjenstand for reelle forhandlinger, blir det slik regjeringen har foreslått. Pensjonistene vil igjen måtte tåle nedgang i kjøpekraften. Som i tidligere år er et utvalg av de større pensjonistorganisasjonene invitert til å delta i drøftinger med regjeringen. Det er vanskelig se dette som noe annet enn «spill for galleriet».

De pensjonistorganisasjonene som er innvilget drøftingsrett, representerer ikke mer en vel 350.000 medlemmer – i overkant av 40% av i alt 830.000 pensjonister. Altså kan de ikke, som gruppe eller hver for seg, hevde å representere «landets pensjonister».

Det kan synes som formålet med drøftingene mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene er å gi trygdeoppgjøret legitimitet ved å gi inntrykk av at det er resultat av en demokratisk prosess. Og det er det på ingen måte.

Regjeringen hører høflig på pensjonistenes synspunkter – og gjennomfører det som regnemestrene, 35 åringene i departementene, har kommet frem til. Dette gjentar seg år etter år. 830.000 pensjonister blir overkjørt. Dette kan regjeringen gjøre fordi det ikke er reelle forhandlinger.

Det er ingen pensjonistorganisasjon som kan hevde å representere «pensjonistene i Norge». De pensjonistorganisasjonene som har drøftingsrett, har ikke noe felles mandat – til tross for at de stort sett har samme interesser. Det foreligger således en «splitt og hersk- situasjon» hvor ingen pensjonistorganisasjon har evne eller vilje til å sette makt bak sine krav. Dette passer naturligvis regjeringen utmerket!

Pensjonistforbundet med Jan Davidsen i spissen krever forhandlingsrett. Dette oppleves også som «spill for galleriet». De vet utmerket godt at Pensjonistforbundet aldri vil kunne få forhandlingsrett alene. Da skulle resultater de måtte oppnå, bli retningsgivende eller bestemmende for øvrige pensjonister i Norge – vel 600.000. Etter vår mening -helt urealistisk!

Pensjonistene har opp gjennom årene blitt gjenstand for en rekke diskriminerende særtiltak som har det til felles å redusere pensjonistenes inntekter og derved statens utgifter. Disse særtiltakene utgjør hver for seg og samlet betydelige beløp.

Det som vi ikke har sett blitt debattert, er hvorfor pensjonistene i det hele tatt skal bli utsatt for særbehandling. Det er vår mening at pensjonistorganisasjonene skulle gå tilbake i tid og gå gjennom begrunnelsene for hvert av særtiltakene. Det er vår oppfatning at mange av begrunnelsene som er gitt, ikke er saklig holdbare. Få dette frem i lyset!

Pensjonistorganisasjonene skulle ta inn over seg at dette dreier seg om en prosess som har som formål å redusere pensjonistenes inntekter for å redusere statens utgifter. Denne prosessen vil komme til å fortsette, om ikke pensjonistene evner å samordne sine interesser og mobilisere en motmakt som er sterk nok til å stå opp mot myndighetene.

Lederne i de store pensjonistorganisasjonene skulle ta ansvar – komme ned fra sine pidestaller, legge foreningstilhørighet, partitilhørighet, markeringsbehov og personlig prestisje til side, og ta initiativ til en samordning av pensjonistenes interesser.

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter