Underfinansiert eldreomsorg!

Vi har et fundamentalt problem i vår eldreomsorg. Kommunene har ansvar for å sikre at eldre som mottar pleie- og omsorgstjenester får dekket sine grunnleggende behov. Det er et langt vei frem for de fleste kommuner. De rekker å ivareta de aller mest fundamentale behov, men tid til personlig omsorg blir det ikke tid til. Pasientene får ikke den pleie de har krav på!

Vi har gjentatte ganger påpekt at hovedårsaken er at grunnbemanningen gjennomgående er for lav. Da blir det ikke tid til alt, selv om personalet gjør det de kan. Men er man tvunget til «å kjøre på sparebluss», så blir det slik.

Og hvorfor det?

Når kommunepolitikerne skal fordele det som ligger i kommunekassen på forskjellige gode formål, får ikke eldreomsorgen de midler som gjør det mulig å ivareta kommunens forpliktelser overfor de eldre. De eldre får rett og slett for liten andel av de midler som er tilgjengelig. Det er vår oppfatning at politikerne i denne forbindelse ikke tar det ansvar de har overfor de eldre.

Problemet er velkjent for alle og enhver som arbeider innenfor helse- og omsorgstjenesten. Det må være like vel kjent for politikerne. En årsak til at til at de eldre likevel ikke får den del av kommunenes tilgjengelig midler de skulle hatt, kan være at de eldre ikke er representert i de fora hvor beslutningene tas.

Røde Kors driver en omfattende besøkstjeneste gjennom 9.000 besøksvenner fordelt over hele landet. De er mer «tett på» enn de fleste og har en unik innsikt. I en rapport hvor 420 av deres besøksvenner har deltatt, konkluderer de med at mange eldre ikke får dekket sine grunnleggende behov. Røde Kors støtter således våre oppfatninger.

Vi gjengir et klipp fra Røde Kors sin rapport, som viser det Røde Kors mener er de viktigste utfordringene kommunene står overfor:


«Eldre på sykehjem

  • Underernært på kontakt
  • Tas ikke hensyn til funksjonsnivå
  • Mangel på aktivitet ute
  • Ingen god måltidsstund
  • Liten tid til helsesjekk
  • Potensial for bedre samarbeid med frivilligheten

Eldre hjemme

  • Ensomhet
  • Ikke en del av samfunnet
  • Avhengig av hjelp til å komme seg ut
  • Maten som ikke smaker
  • Ukjente hjelpere med dårlig tid
  • Manglende helsetilbud

Vi gjengir også et utsagn fra en av Røde Kors sine frivillige besøksvenner. Vi tror utsagnet er meget vel representativt:

«Rutinene som man skal gjennomføre hver dag krever for mye tid av personalet slik at det blir for lite tid igjen til omsorg, nærhet og oppmerksomhet på et personlig plan. Blir for mye oppbevaring i mine øyne. De ansatte gjør så godt de kan, men de hadde fortjent mer ressurser så neste-kjærligheten hadde fått mer plass på sykehjemmet.

-frivillig Oslo»

Det har vel egentlig vært åpenbart lenge. Kommunene greier ikke å tildele eldreomsorgen de nødvendige midler. Det kan, satt litt på spissen, se ut som om eldreomsorgen blir en salderingspost, og at den får tildelt det som er igjen etter at andre har fått sitt.

Det har vært stilt spørsmål om den nåværende finansieringsformen må erstattes med noe annet, siden kommunene år etter år har vist at de ikke greier denne jobben.

Det har vært foreslått at staten skal overta finansieringen av eldreomsorgen, og at kommunene skal arbeide på oppdrag fra staten. Dette har vært gjennomført som prøveordning i noen kommuner. Opprinnelig var det 18 kommuner med. Det er nå 6 igjen.

Disse 6 viser til positive resultater. Vi går ut fra at helse- og omsorgssjefene er fornøyd.

Prøveordningen er særdeles omstridt og fremtiden for den er usikker. For vårt vedkommende synes vi det vil være en umyndiggjøring av kommunene og et fatalt tap for lokaldemokratiet om Staten ansvaret for finansiering av eldreomsorgen.

Det må finnes en metode som sikrer at det bevilges penger nok til eldreomsorgen. Veksten i antall eldre gjør dette enda mer påkrevet enn før. Kostnadene for eldreomsorgen vil øke uansett hva kommunene måtte sette inn av kostnadsbesparende tiltak.

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter