Velferdsteknologi – mer tid til omsorg?

Behovet for helse og omsorg øker, og vil også komme til å øke i tiden som kommer etter hvert som det blir mange flere eldre. Det offentlige helse- og omsorgsvesen sliter allerede med for liten kapasitet. Innføring av velferdsteknologi, tekniske løsninger som skal gjøre oppfølgingen av den enkelte bruker mindre tidskrevende, har blitt en hovedsak. Det er forståelig fordi det vil muliggjøre store innsparinger – man vinner kapasitet.

Innføringen av velferdsteknologi er i full gang i de fleste kommuner. Ingen kommune vil ha råd til å la være.  Det som bekymrer oss er at oppmerksomheten i meget stor grad konsentreres om den kapasitet man vinner uten at det klart gis uttrykk for hva den skal brukes til. Vil den gå til ytterligere rasjonaliseringer og bemanningsreduksjoner eller vil den gå til bedre omsorg.

– Det synes å være liten oppmerksomhet i forhold til den åpenbare faren for at vi fjerner oss fra brukerne. Behovet for nærhet er stort samtidig som det i dag kanskje er det området som er dårligst dekket. Bemanningen på sykehjemmene er så begrenset at det å gi brukerne omsorg er noe av det siste pleierne får tid til – eller ikke får tid til!

Vi har omtalt denne problematikken i flere tidligere innlegg her i vår «Senioravis».

Det er med interesse vi har lest et leserinnlegg i Fredrikstad Blad av den 3. januar som omhandler det samme tema. Vi gjengir nedenfor artikkelen i sin helhet:

«Ny teknologi vil ikke ivareta eldres behov for kontakt

Fredrikstad Blad bringer 301217 en artikkel om hvordan fremtidens eldreomsorg skal forbedres gjennom teknologiutvikling. Høgskolen i Østfold har fått 20 millioner kroner til slikt arbeid. Spesielt er hjelp i hjemmetjenesten nevnt.

Tenkes her i retning av robotassistert hjelp med løfting, hygiene, medisinering og droneleveranser av mat eller lignende? I sykehjemmene som jeg har mer kunnskap om, blir problemstillingene tilsvarende.

Administrative rutiner lar seg i dag relativt lett digitalisere, også sikring av korrekt medisinering. Men vil dette bedre omsorgen for den enkelte pasient vesentlig? Kanskje vil staben ved sykehjemmene reduseres ytterligere. Den er åpenbart marginal i dag.

Vil de eldres kontakt- og nærhetsbehov ivaretas bedre? 20 millioner kroner er kanskje ikke så mye penger. Forskning til beste for eldreomsorgen er vel ingen imot. Men dette er å begynne i feil ende.

Det er fristende å vise til TV-programmet «Sveriges beste sykehjem» som nylig ble vist andre gang i NRK. En geriater og fysioterapeut klarte med enkle grep og tålmodighet å forbedre beboernes livskvalitet og trivsel betydelig for eksempel reduksjon av medisinbruk med over 30 prosent, mye bedre fysisk evne, mindre depresjoner, bedre kosthold og mer samvær.

Disse vesentlige fremskrittene kostet ikke en krone eller flere ansatte. Er de nevnte 20 millioner kroner fornuftig investering?

Halvor Rognerud

Pensjonert lege, Fredrikstad»

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter