Vi trenger flere seniorpolitikere!

Det er vel kjent at vi etter hvert blir mange flere eldre, og at vi blir mange flere friske oppegående eldre som er aktive og deltar i all verdens frivillige aktiviteter, verdsatt av SSB til formidable 25 milliarder kroner pr. år. Samtidig er det pinlig synbart at eldre bare i liten grad engasjerer seg i politisk arbeid. Vi trenger flere seniorpolitikere- mange flere!

Dette er en betydelig demokratisk utfordring som flere burde ta tak i. I vår naivitet hadde vi forventet at dette måtte bli en av den nye eldreministerens aller fremste oppgaver, men akk nei, slik ser det ikke ut! Reformen «Leve hele livet» inneholder intet om dette!

I Norge er vi så heldige at vi har et velutviklet og vel fungerende demokrati. Det vil si at alle, unge som eldrel, skal kunne la sin stemme høre og telle med når beslutninger tas. Det er imidlertid et stort «hull» i vårt demokrati. Nær hele 15% av den norske befolkningen, snart 850.000 pensjonister, er faktisk «under administrasjon». Det er slik at det alltid er «noen andre» som tar beslutninger på deres vegne. Pensjonistene har ingen sanksjonsmuligheter.

Pensjonistene er nesten ikke representert i besluttende organer. På Stortinget er det for eksempel bare 4 representanter som er over 65 år. Skulle pensjonistene være representert på linje med andre grupper i samfunnet, burde de i ytterste konsekvens hatt opp imot 30 representanter på Stortinget!

Myndighetene har all makt og tar sine beslutning suverent. Derfor har de opp gjennom årene kunne gjennomføre en rekke inntektsberøvende tiltak overfor pensjonistene som eneste gruppe. Senest den forhatte underregulering av pensjonstilleggene.

Vi har nevnt dette eksemplet før, men gjentar det gjerne: Tenk at myndighetene synes at elektrikerne egentlig tjener mer enn de behøver. Så bestemmer de at elektrikernes inntektstillegg skal underreguleres med 0,75% i forhold til det gjennomsnittet får!

Slikt lar seg gjennomføre overfor pensjonistene, men ikke overfor elektrikerne, eller andre lønnsmottagende grupper, fordi de har sanksjonsmuligheter pensjonistene ikke har!

Aktører i dette markedet er snart 850.000 pensjonister, anslagsvis 3 – 4.000 pensjonistforeninger, noen pensjonistorganisasjoner, eldrerådene i kommunene og regjeringen.

Pensjonistene er bare i liten grad politisk engasjert, pensjonistforeningene har i hovedsak en sosial funksjon, eldrerådene er som det fremgår av navnet rådgivere, og så har vi en håndfull senior- og pensjonistorganisasjoner som er innvilget drøftingsrett med regjeringen, som er alene om å ha besluttende myndighet. Den gruppen som har drøftingsrett representerer om lag 350.000 pensjonister. Det er ingen som alene kan påberope seg å representere «pensjonistene» – de 850.000.

Veien inn i de politiske arenaer, kommunestyrer, bystyrer, fylkesting, storting og regjering, går gjennom de politiske partiene og valglistene. Vår oppfordring til engasjerte, oppegående pensjonister er å melde seg inn i et politisk parti, om de ikke allerede er det, og komme seg på valglistene.

Hvis myndighetene er enige med oss om at vi har et betydelig demokratisk problem ved at snart 850.000 pensjonister sitter umyndige på sidelinjen, så må det kunne forventes at de gjør noe med det. Kanskje dette er den saken som burde få sin plass øverst på eldreministerens agenda!

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter