113 Ambulansetjenesten – Fra «last inn og kjør» til mobilt akuttsykehus!

TV-serien 113 viser til gangs hvor langt ambulansetjenesten har kommet. Den er noe ganske annet enn den var bare for noen år siden! Jeg husker da jeg jobbet innen ambulansetjenesten sent på -60, begynnelsen av -70 tallet.
Da var det » last inn og kjør» som var den gjeldende parolen. Ambulansearbeidere var kun ansett som volontører – ikke mye status der, nei.

Da jeg begynte mitt sykepleierstudie i 1973, ønsket jeg fortsatt å kunne jobbe innen tjenesten i ferier for å bøte litt på en mager økonomi. Overraskelsen ble stor da jeg fikk klare tilbakemeldinger fra tidligere kollegaer om at «du trenger ikke å tro at du er bedre enn oss fordi du går på en fagskole» og «at du er FOR kompetent til å jobbe her»..Heldigvis har dette endret seg enormt på de 45-50 årene som har gått siden det. Den fagkompetansen som de fleste innen ambulansetjenesten har i dag, kunne vi bare drømme om på 60-tallet.

Mange ambulansearbeidere i dag har sykepleierbakgrunn, mange også med spesialutdanning innen anestesi og intensiv. Alle nye ambulansearbeidere har bakgrunn fra egen faglinje ved de videregående skolene, alle er over 18 år, har taushetsplikt og må jevnlig til resertifisering vedrørende sine kunnskaper.

Mange har også en videreutdanning innen feltet med et 3 års eget studium som fører til bachelorgrad. Disse har yrkestittelen Paramedic.

De velutstyrte ambulansene med velkvalifisert personell har nå erstattet akuttbilene vi hadde en lang stund i fylket vårt. Disse akuttbilene var bemannet med anestesisykepleier eller lege. Det er i dag kunnskaper hos ambulansepersonellet som gjør at de kan håndtere de aller fleste akutte oppdrag.

Jeg har selv en egenopplevd situasjon hvor deres hjelp etter all sannsynlighet berget livet mitt: Jeg har diabetes 2 og bruker insulin. Dette har jeg hatt i 18 år og trodde selv jeg hadde god kontroll på min livssituasjon. Dessverre kan man av og til ta feil.

Det gjorde jeg rett inn på nyåret hvor jeg fant en flaske akevitt som hadde overlevet jula. Fristelsen ble for stor og flasken var tom før jeg ante det. Resultatet sa seg selv. Den største feilen gjorde jeg da jeg gikk og la meg: Jeg «glemte» å spise kveldsmat! I løpet av natta hadde mitt blodsukker sunket til farlige lave verdier.

Jeg var slett ikke meg selv da jeg våknet og skremte nesten vettet av kona og etter hvert min datter. De hadde heldigvis klarsyn nok til å ringe 113 og hjelpen kom umiddelbart. Etter svært god og riktig behandling, kom jeg etter hvert til meg selv. Jeg ble behandlet på stedet og trengte ikke noe sykehusbesøk.

Hadde situasjonen fått utvikle seg uten denne kyndige hjelpen, er det ikke godt å si hvordan det kunne ha endt.

Stor takk til Ambulansetjenesten i Østfold og de ansattes gode medisinske kunnskaper og behandling.

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter