BEMANNINGSUTFORDRINGEN I FREMTIDENS HELSETJENESTE

v/Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen

Sekretær Anestesisykepleierne NSF

Førsteamanuensis Høgskolen i Østfold

Forsker Sykehuset Østfold

 

 

 

Deler av denne saken er publisert på Sykepleien.no 14/10-2019 «Om å bygge grunnmur»

Mediebildet overskygges av saker om ressursmangel, overbelastning, slitasje og turn-over innen helsetjenesten. Statsbudsjettet tar høyde for en aktivitetsvekst på 1.5% for 2020, mot 1.7% i 2019. Bent Høies respons på kritikk mot dette er at befolkningsframskrivinger tilsier en aktivitetsøkning på 1.3%.

Likevel er det slik at ansatte innen helse- og sosialtjenester har 8.2% sykefravær (2.kvartal 2019). I 2018 hadde sykepleiere 8.6% fravær, andre helseyrker 7.3% og leger 3.4% fravær. Samlet sykefravær i pleie og omsorgstjenesten kommunalt i 2018 var på hele 11.59%.

I spesialisthelsetjenesten går ventetiden ned, andelen korridorpasienter synker, infeksjonsforekomsten er lav og pasienterfaringene mer positive enn tidligere år. Sjansen for re-innleggelse etter utskriving er likevel 15.1%.  I kommunehelsetjenesten fremkommer det at kun 46.2% av beboerne i sykehjem har fått kartlagt ernæringsstatus, eller 54.5% foretatt legemiddelgjennomgang siste 12 måneder. Dette kan tyde på ubalanse mellom aktivitet og kapasitet, og mellom fordeling av oppgaver mellom helsetjenestenivåer.

Statsbudsjettet tilfører riktignok penger til LIS1 stillinger og til fastlegeordningen. Ingen punkter i statsbudsjettet forøvrig nevner behovet for økt bemanning i verken kommunale- eller spesialisthelsetjenester. Det bevilges til bygging av kjøkken på sykehjem, og til heldøgns omsorgsplasser. Med et sentralt spørsmål er hvem som skal bemanne plassene?

Det kan synes som at digitale løsninger skal demme opp for mangelen på helsepersonell av alle kategorier. Likevel har jeg ikke funnet utredninger, rapporter og begrenset med forskning på hva slags helsepersonell som skal ivareta hvilke oppgaver- eller hvilke oppgaver som skal løses med teknologi.

Diskusjoner i media har også gått på fordeling av ansvar i primærhelseteam, eller oppgavefordelingen mellom fastleger og de foreslåtte ”spesialistene i allmennsykepleie”.  Sykepleien gjennomførte en undersøkelse med ca 1800 respondenter. 85% av sykepleierne oppgir at de ukentlig eller oftere utfører oppgaver de ikke vil definere som sykepleieroppgaver.

I listen over oppgaver som sykepleiere utfører er det av disse en rekke jeg vil hevde at ingen teknologi kan løse/ivareta (men det kan ivaretas av andre?). Stillinger i kommunale helse- og omsorgstjenester lyses ut som ”sykepleier/vernepleier søkes”. Er det klart hvilken kompetanse de respektive innehar? Kan en sykepleier og en vernepleier ivareta de samme oppgavene- basert på den kompetansen de får gjennom respektive utdanninger?

Jeg etterlyser offentlige utredninger som sier noe om oppgavefordeling og kompetansebehov, inkludert risikovurderinger. Fokuser på utdanning av kvalifisert personell, som møter arbeidsforhold som gir overskudd og engasjement til å bidra med veiledning og kvalitetsforbedring. Slik sikres effektivitet- løsningsorientertet-endringsvilje og bærekraft i møte med fremtidens helsetjenesteutfordringer.

 

Ann Chatrin Linqvist Leonardsen

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter