La oss si det med en gang, slik at det ikke er noen tvil om det: Vi er innforstått med at det pågår en digitalisering av Norge. Vi vil ikke være noen bremsekloss i den forbindelse, men vi vil kjempe for at de «ikke-digitale» tilbys alternative analoge løsninger. De fleste av de «ikke-digitale» er pensjonister.
Vårt innlegg i SENIORAVISA DEN 22. juli «Selvbetjente kasser – hvem ønsker det?» vekket betydelig oppmerksomhet, men det tok først av etter at temaet ble tatt opp i TV2’s kveldsnytt den 21. november og lagt ut på nettet. Kommentarene har etter hvert blitt mange – godt over 2000! Det er nok flest eldre som har gitt uttrykk for sine synspunkter – de krever å beholde de bemannede kassene. De yngre gir uttrykk for at ubetjente kasser er noe man får akseptere som en fremtidsrettet løsning.
De «ikke-digitale» er de som ikke har PC, printer eller digital kompetanse og ikke er på nett.
Ut fra egne data er 70 % av de over 80 år «ikke-digitale», 40 % av de mellom 70 og 79 og 30 % av de mellom 60 og 69. Det at så mange av de «yngre eldre» er ikke-digitale, innebærer at vi kommer til å slite med den digitale generasjonskløften i minst 30 år. Her finnes ingen «quick fix!»
Myndighetene har vært naive i sin tro på at dette problemet enkelt skulle kunne løses ved opplæring. Men de kunne ikke tatt særlig mer feil. Gruppen er lite motivert for å engasjere seg og komme i gang med nødvendige tiltak. Det første hinderet er økonomisk, og forbausende nok nesten fullstendig oversett. For å komme i gang trenges utstyr og opplæring for 6 -7.000 kroner. Dette er en betydelig sum og er uoverkommelig for mange pensjonister og i særlig grad for de som er minstepensjonister. Lege- og tannlegeregninger og andre livsnødvendige ting går foran!
Det er i dag ca. 850.000 pensjonister i Norge og snart er vi 1.000.000. Dette vil si at vi snakker om en betydelig gruppe som tilsvarer nær 20 % av den norske befolkning. Dette er en gruppe som nesten ikke er representert i styrende organer. Det er ikke meget galt å si at de er «under administrasjon». Risikoen for at de blir «overkjørt» og måtte rette seg etter beslutninger som andre tar på deres vegne, er så absolutt til stede.
Det er som sagt, ingen ubetydelig gruppe vi snakker om – nær 20 % av Norges befolkning. Vi ser det som en av våre aller viktigste oppgaver å kjempe for at pensjonistene og deres interesser ikke blir glemt og at de blir prioritert.
Når det gjelder kassene, betjente eller ubetjente, har vi en pragmatisk holdning. De som føler seg komfortable med ubetjente kasser må gjerne bruke disse. På den annen side håper vi at flest mulig fortsetter å bruke de betjente kassene. Derved skulle vi kunne ha sikkerhet for at vi får beholde dem og at vi samtidig også får beholde denne service vi som kunder må kunne kreve.
Del gjerne innlegget på sosiale medier!