Da jeg i begynnelsen av 60-årene begynte min karriere i bilbransjen, hos en av landets største bilimportører, satt det 21 damer og holdt orden på 60.000 forskjellige reservedelsnummer på noe som het kardex – manuelt!
Etter noen få år ble damene og kardexen erstattet av et monster av en hullkortmaskin. Den ble ikke gammel for så kom det noe som het EDB – elektronisk databehandling. Og da var vi i gang.
Stormaskinene dominerte langt ut i 70-årene, men så kom den store endringen. PC’en ble introdusert. Nå skulle alle og enhver ha sin egen datamaskin!
Det skulle åpne enorme muligheter og tilsvarende kapasitetsøkninger.
Folk opplevede den nye digitale verden som åpnet seg forskjellig. For noen var det positive utfordringer og spennende muligheter. For andre var det en skremmende verden med en helt ny teknologi og fremmede termer, ord og uttrykk å forholde seg til – og fremfor alt ubegrensede muligheter til å gjøre feil. Det er vel dette vi kaller datavegring.
Etter 30 år med PC skulle man tro at datavegringen skulle være et tilbakelagt fenomen, men det er ikke nødvendigvis slik. Så lenge man går på kjente, opptråkkede stier, går det bra, men utenfor er det et minefelt av muligheter til å gjøre feil. Hva skjer hvis man trykker på en ukjent knapp, ødelegger man noe og greier man å komme tilbake? Det henger i!
Forleden skulle jeg stryke et navn fra adresselisten min. Med forsiktig hånd la jeg cursor’en over navnet, trykket på og hele listen, 250 navn ble søkk borte. Dette fant jeg ikke ut av og løsningen ble å ringe Datahjelpen, Terje Lloyd Andersen, tlf 922 87 090. En fantastisk rådgivingstjeneste som er gratis for medlemmer av SENIOR NORGE Østfold.
Fortsatt vil det være slik at vi som forblir digitale halvanalfabeter, trenger hjelp. Men vi ser samtidig en utvikling. Fler og fler eldre bruker smarttelefon, stadig flere er på Facebook, matoppskrifter googler man etc. Skal vi si at fler og fler blir venn med de digitale muligheter.
Den store utfordringen blir å motivere de som ikke er på nett, til å skaffe seg nødvendig utstyr og ta den nødvendige opplæring. Dessverre må vi erkjenne at majoriteten av de eldste alltid vil blir stående utenfor og vil være avhengig av hjelp. Fortsatt har vi 400.00 ikke-digitale her i landet!
Del gjerne innlegget på sosiale medier!