Fra diagnose til operasjonsbord!

Fra å sitte utenifra og se med kritisk blikk på norsk helsevesen, var det interessant å oppleve det som bruker – innenifra! Tilegnet informasjon fra forskjellige kilder, kan være bra – egne opplevelser er meget bedre. Det tok meg vel halvannet år å få en rimelig sikker diagnose. Det var et godt skritt fremover og en stor lettelse. Diagnosen lød på tette årer og hjerteinfarkt. Håpet var at veien fra diagnose til operasjonsbordet skulle bli enkel og kort.

Det begynte lovende med kort ventetid hos LHL Sykehuset på Gardermoen, den tidligere Feiringklinikken. Mandag formiddag 10. mars fikk jeg avtale. Operasjonen ble forklart for meg på en lettfattelig måte. En tynn slange skulle føres inn i pulsåren fra håndleddet og tres gjennom åren frem til hjertet. Jeg spurte hvordan de skulle komme rundt svingen ved armhulen, men det skulle visst være en yrkeshemmelighet. Øvelsen kan høres litt skummel ut, men opplevdes i realiteten som enkel og smertefri. Intet å frykte.

Kartlegging ble gjennomført og bildene viste tydelig tette blodårer. Nå regnet jeg med at utblokking og innsetting av stenter skulle utføres, men akk nei. Operasjonen ville medføre spesielle utfordringer, som de var bedre rustet for på Rikshospitalet. Heldigvis fikk jeg time allerede tirsdag 26. mars. Så utsettelsen skulle ikke bli så stor.

Da jeg tok farvel med legen for å reise hjem for dagen, kom jeg til å fortelle ham at jeg hadde bablet etter operasjonen. Da ringte alarmklokkene – risiko for hjerneslag!! Jeg ble beordret opp på båre, skysset inn i en ambulanse og så bar det av sted for blålys og sirener til nærmeste spesialist i hjernekirurgi – sentralsykehuset A-hus i Lørenskog.

Som vi har beskrevet i tidligere innlegg, er ambulansene nå faktisk velutstyrte mobile akuttsykehus bemannet med velkvalifisert helsepersonell. Min helseledsager intervjuet meg, gjorde undersøkelser og rapporterte til A-hus underveis. Da jeg ble trillet inn på A-hus stod det et team klar som allerede hadde god oversikt over min status.

Etter å ha gjennomgått CT, hjerneundersøkelse, og forskjellige andre undersøkelser ble det konstatert at alt var i orden. Bra!

Når jeg dagen etterpå var i ferd med å reise hjem, ble jeg stoppet og fortalt at jeg skulle til Kalnes fordi det er mitt almensykehus. Drosje stod allerede klar.  Jeg fikk med meg mine papirer som jeg skulle levere på Kalnes, men for øvrig forstod jeg ikke hva jeg skulle der å gjøre. Det har jeg enda ikke forstått, men jeg var jo likevel nesten hjemme i Fredrikstad.

Tirsdag 26. mars skulle jobben fullføres på Rikshospitalet.

Men slik skulle det ikke gå. De manglet et instrument og operasjonen ble ikke gjennomført før torsdag den 28. mars, så det ble litt venting!

De gikk inn i en pulsåre i høyre armen og førte en slange helt opp til hjertet hvor de blokket ut åren og la igjen en «stent» som skal holde åren åpen. Ikke ubehag, ikke smerte – helt problemfritt. Så får vi se om operasjonen har gitt det ønskede resultat etter hvert.

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter