Handlingslammede pensjonistorganisasjoner

Skulle så gjerne – men får det ikke til!

Pensjonistorganisasjonene er til for å ivareta medlemmenes interesser.

Blir bedømt etter resultater

Pensjonistorganisasjonene blir bedømt etter hva de greier å skape av resultater og synliggjøre disse. I den grad de greier å skape resultater som tilfredsstiller medlemmene, vil pensjonistorganisasjonene kunne makte å beholde sine medlemmer og trekke til seg nye.

Taper de store slagene

Da er det betenkelig at pensjonistorganisasjonene opp gjennom årene har tapt hvert eneste et av de store slagene overfor myndighetene og måttet nøye seg med å vinne små trefninger. Dette har ikke vært fordi pensjonistorganisasjonene har villet det slik, men for at de ikke har evnet å sette seg i en situasjon hvor de har hatt muligheter til å vinne frem.

Makt mot avmakt

Det er nå nær 850.000 pensjonister i Norge. Det finnes pensjonistforeninger som i stor grad har det sosiale som hovedfunksjon mens politiske aspekter har liten eller ingen betydning. Et antall pensjonistorganisasjoner har drøftingsrett med regjeringen i spørsmål som angår pensjonistene. Så lenge de møter regjeringen med hver sine mandater og mål i stedet for i samlet front med felles mandat, er de dømt til å tape. Så lenge det foreligger en «splitt og hersk-situasjon» blir det regjeringens makt mot pensjonistenes avmakt – og regjeringen bestemmer!

Hvem representerer pensjonistene

De pensjonistorganisasjonene som har fått innvilget drøftingsrett med myndighetene, er: Pensjonistforbundet, SAKO-organisasjonene, (Fagforbundets sentrale Pensjonistutvalg, Jernbanepensjonistenes Forbund, LO-Stats Pensjonistutvalg, Politiets Pensjonsforbund, Postens Pensjonistforbund, Telepensjonistenes Landsforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund) Forsvarets Seniorforbund, Senior Norge, Akademikerne, FFO, SAFO og YS. Håper vi har fått med alle!

Til sammen representerer disse kun ca. 40% % av landets pensjonister. Altså har de ikke majoriteten av pensjonistene bak seg.

De nevnte pensjonistorganisasjonene skulle ta ansvar og legge til rette for utvikling av en sterk motmakt gjennom et felles mandat i drøftingene med regjeringen. Samtidig skulle de øke tilslutningen slik at de kunne representere mer enn 50% av pensjonistene.

En forutsetning for at pensjonistene i større grad skal vinne frem, er at maktforholdene endres i pensjonistenes favør!

Forhandlingsrett

Pensjonistforbundet krever forhandlingsrett med regjeringen. Vår vurdering er at dette er et helt urealistisk krav. Det ville være en umulighet for regjeringen å gi en organisasjon som knapt representerer 30% av pensjonistene forhandlingsrett alene. Da ville de andre pensjonist-organisasjonene måtte inkluderes.

Diskriminering av pensjonistene

En av de aller viktigste oppgavene til pensjonistorganisasjonene er å sørge for at pensjonistene ikke utsettes for diskriminerende tiltak.

Derfor er det viktig at pensjonistorganisasjonene først vurderer og tar stilling til begrunnelsene for  tiltak som gjelder pensjonistene før de engasjerer seg i gjennomføringen – altså «hvorfor» før «hvordan».

I en nylig debatt i NRK omkring «underregulering av pensjonstilleggene» presenterte den rutinerte programlederne å gjennomføre debatten uten at sakligheten i begrunnelsen for underreguleringen ble tatt opp til vurdering.

Det samme skjedde i en 2 siders artikkel i Dagbladet noen dager senere. Begrunnelsen for «underreguleringen» ble ikke behandlet.

Det må bli feil når pensjonistorganisasjonene blir lurt ut på samme sidesporet, ved å diskutere med regjeringen hvordan underreguleringen skal legges opp og gjennomføres. Da har de vel i realiteten akseptert at pensjonistene kan underreguleres?

Inntektsberøvende særtiltak

Det er opp gjennom årene gjennomført en rekke inntektsberøvende særtiltak overfor pensjonistene som gruppe. Det er ingen annen gruppe som er blitt utsatt for tilsvarende særtiltak.

Dette kan oppleves som en prosess hvor det stadig kommer nye tiltak. De tidligere tiltakene får lov til å eksistere, og blir etter hvert glemt. Det er alltid det siste tiltaket som får oppmerksomhet.

Nå er det underregulering av pensjonstilleggene som blir debattert. Hvis det ikke skulle finnes saklige, holdbare begrunnelser, skulle underreguleringen avskaffes. Hvis begrunnelsene er holdbare, skulle underreguleringen også gjennomføres overfor andre grupper. Vi har tidligere foreslått at man begynner med elektrikerne, rørleggerne og stortingsrepresentantene.

Pensjonistorganisasjonene skulle kreve at begrunnelsene for tidligere gjennomførte særtiltak blir testet. Holder ikke sakligheten, skulle tiltakene bli avviklet. Tiltak vi tenker på er bl.annet:

  • Forskjell i minstefradrag
  • Samordning av ektefellepensjon
  • Særregulering av trygdeavgift for de med over kr. 318.000 i inntekt
  • Underregulering av pensjonstillegg

Det gis ikke stilkarakterer

Det oppleves som om pensjonistorganisasjonene ikke oppfatter seg selv som kamporganisasjoner, men heller som samarbeidsorganer med regjering og andre myndigheter. Det er lite «støy» omkring deres virksomheter. Det er stadig en kamp om oppmerksomheten. Kanskje vi trenger flere «rebeller»?

Pensjonistene er bidragsytere

Alt for ofte blir pensjonistene omtalt som en økonomisk belastning for samfunnet uten samtidig å få med seg at pensjonistene faktisk er bidragsytere:

  • de betaler fortsatt sine skatter og avgifter til siste dage betaler for seg ved opphold i sykehjem eller omsorgsboliger
  • De bidrar med formidable kr.25.000.000.000 ved frivillig innsats av forskjellig slag.
  • Det er våre pensjonister som har bygget opp det velferdsnivå vi har i Norge som dagens lønnsmottakere nyter godt av!
  • Hvorfor skulle ikke pensjonistene ta del i velstandsutviklingen på linje med lønnsmottakerne?

Samarbeid – Von i henganda snøre?

Vi har i flere år arbeidet for at pensjonistorganisasjonene må samarbeide og møte regjering og andre myndigheter i felles front for å vinne frem. Så langt uten det store gjennombrudd, men vi kan ane en gryende forståelse for våre synspunkter.

Vi refererer fra nylig avholdt landskonferanse i Landets fylkeseldreråd:

 

«Landskonferansen for landets fylkeseldreråd har med denne saken børstet støvet av «0,75%-saken». Men det er sikkert positivt hvis andre organisasjoner /sterke krefter engasjerer engasjerer seg samtidig. Jo flere som kjemper sammen, jo større er sjansen for et godt resultat.

I denne forbindelse er det vel bare å håpe på at både Senior Norge, Seniorenes Fellesforbund og andre aktuelle pensjonistorganisasjoner både er våkne og henger med».

 

Vi har også fått med oss en uttalelse fra Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet. Vi forstår uttalelsen slik at Pensjonistforbundet gjerne samarbeider – ut fra den forutsetning at det skjer på deres premisser. Hvis vi har forstått uttalelsen riktig, må dette være et håpløst utgangspunkt for å få i gang en samordningsprosess.

Det å få etablert et organisert og vel fungerende samarbeid mellom pensjonistorganisasjonene er en viktig og krevende oppgave. Vi er spente på å se om noen av lederne for de ovenfor nevnte pensjonistorganisasjonene har mot og krefter til å ta opp hansken!

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter