Leserinnlegg – Aktuell seniorjus – vergemålsloven

Vi har mottatt et innlegg fra Audhild Freberg Iversen som arbeider som advokat i SENIOR NORGE. Innlegget viser hvordan SENIOR NORGE fungerer som høringsinstans overfor myndighetene samtidig som det belyser juridiske forhold som bør være kjent for seniorer generelt. Vi gjengir hennes innlegg nedenfor.

Norge fikk i 2013 en ny vergelov, som erstatter våre to gamle lover, h.h.v.   «Lov om umyndiggjøring» av 28. november 1898 og «Vergemålsloven! C 22. APRIL 1927 og 1927. Allerede i 2019 var det nødvendig med noen presiseringer og justeringer tilpasset utviklingen i samfunnet.

Senior Norge mottok invitasjon til å avgi sine kommentarer il det fremsendte forslag. Vi gjengir nedenfor noen av våre kommentarer av de deler av loven som er mest sentrale for vår aldersgruppe. Vi viser til departementets høringsnotat av 14.11.2018,

Ved gjennomlesing av høringsnotatet finner vi at det for Senior Norges vedkommende i det vesentligste vil være aktuelt for personer som p.g.a. demens, alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser, jfr.vgml § 78, og vi finner derfor å konsentrere vår høringsuttalelse om denne gruppen.

Vi vil derfor sende kopi av vår høringsuttalelse til eldreministeren.

Vi vil likevel peke på at det også blant seniorer finnes en relativt stor gruppe, uten kognitiv svikt, som likevel har vanskelig for å greie seg på egen hånd i dagens digitale samfunn på grunn av for eksempel nedsatt syn eller bevegelighet i fingrene, eller man får ikke nødvendig informasjon pga. nedsatt hørsel. Disse falle mellom to stoler, med mindre de har nærstående de kan støtte seg til.

Innledningsvis finner vi det praktisk å dele de som går direkte under vergemålsloven i 3 gruppen:

  1. Samboende par,
  2. Enker/enkemenn med livsarvinger,
  3. Enslige, ingen livsarvinger, evnt. bare legalarvinger

Legalfullmakt

For gruppe 1. og 2. ser vi vel at behov for oppnevnelse av verge neppe vil være særlig stort. For det første kommer den generelle legalfullmakten inn som i prinsippet gir en rimelig dog dekning for de daglige behov.

For mange eldre har det imidlertid vist seg problematisk å få tilgang til ektefellens/samboerens bankkonto (i) og data, dersom partene ikke på forhånd har sørget for å gi hverandre fullmakt eller gi hverandre nødvendige opplysninger med passord og koder, noe banker og finansieringsinstitusjoner strengt advarer imot.

Det er dessuten mange kundebehandlere som er ukjente med vanlige fullmaktsregler og vergelovens bestemmelser, herunder bestemmelser om nærstående representasjonsrett i §94.

Det må være mulig å finne en praktisk måte å løse dette på, foreløpig er dette et problem for mange (selv for ektefelle/samboer) å få tilgang til PC, nettbank, få oversikt, avtalegiro og e-fakturaer, forsikringsdokumenter, digipost o.l.

Vi vil be departementet å arbeide videre med dette sammen med eldreministeren, f.eks. i samarbeid med Finansnæringens hovedorganisasjon og Forbrukertilsynet. Vi må få frem en rettslig holdbarløsning, trolig med hjemmel i finansavtaleloven, som sikrer at seniorer og andre som trenger hjelp med Bank ID og annen tilgang til digitalsamfunnet, kan få den hjelp de trenger- når de trenger det – uten at det skal bli bedømt som uaktsomt.

Fremtidsfullmakt

Dette er en «nykommer» i norsk avtalerett, og som ønskes sterkt velkommen. Ordningen blir stadig mer kjent , og vi har erfaring for at når publikum blir orientert om denne muligheten, så tas den imot med takk, og den blir benyttet.

Vi har erfaring med at ektefeller/samboere gir hverandre gjensidig fullmakt, evt. transportert  videre til barn, dersom begge skulle komme i den situasjon at det er behov for felles fullmektig.

En godt gjennomtenkt fremtidsfullmakt vil gi helt klare anvisninger på hvordan vedkommende ønsker sine interesser ivaretatt, inntil ete evt. Testament har bestemmelser om hvordan arv for øvrig skal skje.

Det må antas at etter hvert som mulighetene for opprettelse av fremtidsfullmakt blir kjent, vil behovet for verger under Fylkesmannens administrasjon bli redusert. Det er en unison reaksjon fra publikum at de helt klart ønsker en selvvalgt fullmektig i stedet for en ukjent person oppnevnt av Fylkesmannen som verge.

Gruppe 3 Enslige, uten livsarvinger, evt bare legalarvinger

Innledningsvis vil vi understreke at det for denne gruppen vil en fremtidsfullmakt være særdeles viktig. Vi har dessverre erfaring for a det for mange eldre enslige kan være vanskelig å finne personer som de stoler tilstrekkelig på, fordi alle nærstående er falt fra, eller blitt for skrøpelige til å kunne påta seg et fullmektig-oppdrag..

Her vil vår oppfordring være: Du har kanskje noen tanker om hvordan du ønsker å bruke årene dersom du etter hvert blir litt mindre selvhjulpen enn du er i dag. Javel, men bruk litt tid på å få dine ønsker ned på papiret, nå mens du ennå er oppegående og klar i hodet. Plutselig en dag kan det være for sent!

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter