Leserinnlegg – Hver generasjon er en stamme

v/Dag Bredal

Hver ny generasjon opplever seg selv som en egen stamme. Man forholder seg til sine jevnaldrende, i mindre grad til mennesker i andre aldre, annet enn som barn eller personer i kontraktsforhold. Opplevelsen av å være en stamme, bryter kontinuiteten og reduserer erfaringsutvekslingen. Hver generasjon skaper sin egen kodeks og formulerer sine egne interesser. Denne mekanismen utgjør kjernen i vi i Vesten kaller fremskritt. Generasjonsbruddet gjør det mulig stadig å betrakte verden på nytt. I tradisjonsbundne samfunn er ikke det like enkelt, ettersom foreldregenerasjonen kan forlange total lydighet og underkastelse.

Negative holdninger kan imidlertid oppstå mellom stammene, i verste fall snakker vi om en generasjonskrig. Gradvis blir vi mer fremmede for hverandre, etter hvert som nye generasjoner kommer til. Plutselig en dag oppdager vi at de yngre er noen andre enn vi selv, mennesker med andre referanser, en annen virkelighetsoppfating. De interesserer seg for ting som er oss likegyldige, eller forekommer oss overflatiske eller idiotiske. De er selv blitt uinteressante, fordi de i våre øyne er uvitende og har mistet kontakten med fortiden.

Den argentinske forfatteren Jorge Luis Borges (1899-1986) skildrer i novellen ”Den andre” et møte mellom generasjoner som illustrerer poenget. Det dreier seg om et fiktivt møte mellom ham selv som 70-åring og samme person som 20-åring. De finner hverandre sittende på en benk ved en elv. Borges har åpenbart tekt på antikkens greske filosof Heraklit, og hans berømte utsagn ”du stiger aldri ned i den samme elv”. Underforstått, du har endret deg og elven er heller ikke den samme. Vannet renner uavlatelig og fornyes kontinuerlig. Møtet er ikke spesielt vellykket og bekrefter utsagnet: ”Gårsdagens mennesker er ikke dagens mennesker”. Både foreldre og barn kan kjenne seg igjen i novellen. Vi er like, men forskjellige. I det ligger det en styrke og et håp.

En advarsel til slutt: De nordiske land har gått lengre i dyrkningen av ungdom og ungdomsverdier enn de fleste andre land. Selv om ungdomskulturen kommer fra USA, har man ikke der gått i den fellen at mennesker blir ansett som mindre brukbare med årene. Amerikansk politikk og forretningsliv har et betydelig innslag av folk oppe i årene, på godt og ondt. I USA spør man ikke om alder. Målestokken er hvorvidt folk gjør jobben, ikke om de er 30 eller 70 år. I Norge er vi blitt fanatisk opptatt av fødselsattesten, hva folk utretter spiller mindre rolle. Å lytte til ungdommen er fornuftig, å dyrke deres verdier uten å yte motstand, er tåpelig og gagner ingen av partene.

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter