Så har Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum funnet et nytt område for å få oppmerksomhet på; lederlønninger i staten. I «Politisk kvarter» 10. desember debatterte Slagsvold Vedum og statsråd Monica Meland (H) lederlønninger i staten. Ikke overraskende var det stor avstand i synspunktene. Meland forsvarte dagens praksis og mente at Senterpartiet drev med symbolpolitikk som ikke hadde noe med virkeligheten å gjøre.
Slagsvold Vedum sa at ingen ansatte i departementer eller direktorater bør tjene mer enn 1,5 millioner kroner. Melland viste derimot til at det i dag ikke er for mange ledere i staten som tjener mer enn Slagsvold Vedums tak.
Alle vet at lønnsforskjellene i Norge øker. Det gjelder både i staten, i kommunene og i det private næringsliv. Forskjellen er at det i staten og kommunene er «våre» penger som brukes. Hva private selskaper gjør i sin lønnspolitikk bør vi ikke blande oss inn i. Imidlertid skal det bli interessant den dagen Senterpartiet kommer i regjeringsposisjon og skal gjennomføre sin politikk. Da skal vi følge godt med på partiets iverksetting av sin politikk når det gjelder blant annet lederlønninger i staten og reversering av de reformer som er gjennomført i landet i løpet av Erna Solbergs regjeringstid.
Men er det ikke typisk for politikere at de vil regulere og styre hva alle andre skal gjøre på alle områder? I et samfunn der respekten for og tiltroen til politikere aldri har vært så lav som nå burde kanskje politikerne vise innbyggerne den veien de ønsker vi skal gå, gjennom egne handlinger? I «Politisk kvarter» debatterte to politikere som tjener kr. 1,4 millioner (statsrådslønn) og kr. 988 000 (stortingsrepresentantlønn). I tillegg har de mange tillegg og goder som vi ikke skal komme nærmere inn på her. Siden 2014 har stortingslønnen økt med nesten 125 000 kroner og statsråders lønn økt med ca. kr. 176 000. For sammenligningens skyld kan nevnes at pensjonistene i samme tidsperiode har hatt en negativ utvikling i sin kjøpekraft. Men det snakker politikerne ikke noe om! Det vesentligste for dem er at de selv har det bra og at de får oppmerksomhet.
Det hadde vært positivt om vi én gang kunne få oppleve politikere som kan vise til at de selv gjennomfører det de ønsker vi andre skal gjøre. Stort sett er det politikerne ønsker, er at «vi skal gjøre det de sier, ikke som de selv gjør». Går vi fra riksplan til lokalt nivå opplever vi en galopperende økning i lønnsutbetalinger til politikere. Der er det ikke snakk om å bruke favorittordet til Slagsvold Vedum; «Moderasjon». Jeg kan ikke erindre å ha sett eller hørt noe fra Senterpartiet eller andre partier når det gjelder moderasjon i lønninger til verken rikspolitikere eller lokalpolitikere. Ved å gå foran og vise vei kan Stortingsrepresentantene bidra til at det også på lokalt nivå kan spares millioner av kroner.
Se hva som har skjedd i de senere årene når det gjelder ordførerlønninger. De fleste kommunene har «limt» ordførerlønningen til prosenter av en Stortingsrepresentants lønn. Det varierer fra 80 til 130 prosent av lønnen på Stortinget. Flesteparten har lagt seg på likt nivå med Stortinget (100 prosent). Ordføreren i Moss skal fra 1. januar ha en lønn som ligger 10 prosent over lønnen til en Stortingsrepresentant mens ordføreren i Våler skal ha det samme som lønnen på Stortinget. Den ene får litt mer enn én million kr. mens den andre får litt mindre enn én million. Med 356 ordførere i landet fra 1. januar 2020 kunne vi spart ganske mye penger dersom Stortingsrepresentantene reduserte sin lønn med for eksempel kr. 200 000.
Dessverre fokuseres det mer på hva som kan reverseres av de reformer som landet har fått enn å se på hva som ville være til folkets beste. Det er en realitet at forskjellene i lønninger og levekår i løpet at de senere årene har blitt større. Men det vil Vedum & Co helst ikke snakke så mye om.
Gunnar Listerud
statsviter
Del gjerne innlegget på sosiale medier!