Leserinnlegg – Vil du delta i frivillig arbeid i din kommune?

Leserinnlegg v/prosjektleder Brit Elden

Hva kan vi som frivillig bidra med når pårørende til hjemmeboende personer med demens trenger avlastning, støtte og mulighet til å delta i sosiale arenaer? 

Velferdsstaten er under omstilling, og etterspørselen etter kommunale tjenester vil øke i fremtiden uten at det blir så mye mer ressurser. Vi blir flere eldre, både eldre friske som trenger å fylle dagene med aktivitet, og det vil bli flere eldre som har ulike sykdommer å slite med, blant annet demens. Det vil bli mange som er pårørende og noen vil være i behov av støtte og hjelp utover det som er kommunens lovpålagte tjenester.

I Demensplanen for 2020 står det;

«Når demensplanen er gjennomført i 2020: ..skal det være utviklet fleksible avlastningstiltak i tråd med det nasjonale pårørendeprogrammet» og ..skal samarbeidet med frivillig sektor være styrket».

Det vil kunne si at blant annet avlastning skal gis når pårørende ønsker- og trenger det, og frivillighet kan være en del av løsningen. Dette til glede og nytte for bruker, for pårørende og for frivillig.

Kan vi få til et godt samarbeid?

Kan det tenkes at det er mulig å skape et konstruktivt og innovativt samarbeid mellom kommunen, frivillige og de som trenger avlastning? Kan det bli slik at det vil være naturlig, når vi avslutter arbeidslivet, da søker vi arenaer for å høre om det er noe vi kan bidra med? Er det mulig å skape en form for naboskapsarena for en mer inkluderende problemløsning av hverdagsutfordringene mange av oss opplever?

Eller skal vi skyve det over på kommunen, gjøre det til en kommunal tjeneste?

Mange pårørende opplever liten eller ingen mulighet for avlastning i hverdagen, noe som kan føre til depresjon, isolasjon og sykdom. Det kan være utfordrende å finne tid, ork og mulighet for legebesøk, sosialt liv, frisørtime og andre nødvendige- eller hyggelige ærender. Mange pårørende forteller om nettverk som sakte, men sikkert smuldrer bort. Venner som holder seg unna, familie som har nok med seg selv.

Forskning viser at frivillig arbeid er helsefremmende, det skaper glede og tilhørighet og det kan være en mestringsarena i et samfunn hvor mange savner nettopp dette.

Jeg har stor tro på at den samhørighet og tilknytning man kan finne innen frivillig arbeid er godt folkehelsearbeid, godt forebyggende arbeid, inkluderende arbeid og helt i tråd med «Leve hele livet» sine tanker om fremtidens godt voksne og eldre. «Leve hele livet» er Stortingsmelding 15 (2017-2018) en kvalitetsreform for eldre. Reformen bygger på hva ansatte, eldre, pårørende, frivillige, forskere og ledere har sett fungere i praksis.

Samfunnet skriker etter frivillighet, men mange vegrer seg for å bidra.

Har det betydning hvilke arenaer man har vært en del av tidligere?  Har frivillig arbeid rettet til hjemmeboende eldre og pårørende lavere status enn annen frivillighet?  Hva kjennetegner de som ikke deltar, hva legges til grunn og hvilke barrierer for deltagelse kan vi finne? Svarene er ulike, ikke alle vet hva man kan bidra med, noen har ikke tid, noen ønsker ikke å binde seg til noe fast, noen har dårlig helse og andre er ikke interessert. Men det sies at det å bli spurt direkte, er en av de viktigste forklaringene på hvem som utøver frivillig arbeid. Så hvordan komme i kontakt med dere som vil si ja hvis dere bare blir spurt?

Ta kontakt med Prosjektleder for «Sammen om et frikvarter», avlastning for pårørende til hjemmeboende personer med demens. Brit Elden. Ekholt helse- og omsorgssenter. Tlf. 69 23 91 43.

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter