Atrieflimmer (AF), hjerteflimmer eller forkammerflimmer, kjært barn har mange navn er en hyppig forekommende sykdom der hjerterytmen endres fra å være regelmessig og jevn til at hjertet slår totalt uregelmessig. Årsaken til denne endringen er at det oppstår et «elektrisk kaos» i forkamrene, to tynnveggede reservoar-kammer som sitter øverst på hjertet.Hjertekamrene som utgjør det aller meste av muskelmassen i hjertet er pumpene som pumper blod ut i lungekretsløpet og ut i kroppen. Den elektriske impulsen som får hjertekamrene til å trekke seg sammen kommer fra forkamrene og når det er et elektrisk kaos der kommer impulsene ikke regelmessig og jevnt som ved normal hjerterytme, men helt tilfeldig. Dermed slår hjertet totalt uregelmessig og pulsen en kan kjenne blir like uregelmessig.
AF er en vanlig sykdom, særlig blant eldre og blant menn. I Vest-Europa har 0,5 % av menn på 50 år AF, 3,5 % blant 70-åringer og 7 % blant de over 80 år. For kvinner er forekomsten henholdsvis 0,3 %, 2,0 % og 5 %.
AF starter som anfall der hjertet i perioder slår i AF, vekslende med normal hjerterytme. Over år utvikler sykdommen seg slik at AF blir permanent. Noen får sterke symptomer med hjertebank, tap av kapasitet, slapphet eller tung pust ved AF, andre merker ikke noe. Felles for alle er likevel den helt uregelmessige pulsen, rask eller langsom, ubehandlet eller underbehandlet medfører økt risiko for hjertesvikt, demens, innleggelse i sykehus, redusert livskvalitet og for å dø.
Ut fra dette skjønner en at det er viktig å finne personer som har atrieflimmer og å gi dem god behandling. Den eneste måten å få stilt diagnosen AF på er å få tatt elektrokariodgram (EKG) som viser AF. Opplever en at en har uregelmessig puls er det derfor viktig å få tatt EKG mens det står på. Om en har plager med anfall med hjertebank, men ikke får kommet seg til et sted hvor en kan få tatt EKG, er det et alternativ å gjøre langtids EKG-registrering over en eller flere dager. En kan også skaffe seg sitt eget forenklede EKG-apparat enten via en app til smarttelefonen eller i den nyeste versjonen av IWatch.
Siden AF er hyppigst hos eldre anbefaler en at alle eldre ved konsultasjon hos lege eller sykepleier får registrert pulsen over noen sekunder. Hos de som har uregelmessig puls bør det så tas EKG. På denne måten kan en finne personer som har AF uten selv å merke det og kan starte behandling.
Den medisinske behandlingen ved AF har tre sider. Først, å behandle tilstander som utløser eller forverrer AF slik som høyt blodtrykk, forhøyet stoffskifte, kranspulsåresykdom, overvekt og søvnapnoesyndrom.
Videre, er det viktig å behandle hjertet. Det kan være nødvendig å gi hjerteavlastende medikamentell behandling for å bedre pumpefunksjonen. En må vurdere om en skal forsøke stoppe AF og deretter gi medikamentell behandling som forebygger nye episoder med AF eller gjøre inngrep for å forebygge AF (abalsjon). For de som har permanent AF er det også viktig å gi behandling slik at hjertet ikke slår for raskt og ikke for langsomt.
Til slutt, og det er for de fleste eldre pasienter med AF det viktigste, å gi adekvat blodfortynnende behandling (antikoagulasjon) for å forebygge hjerneslag. Siden antikoagulasjon medfører noe økt risiko for blødning og siden risiko for hjerneslag ved AF ikke er lik hos alle, er det ikke alle som skal ha antikoagulasjon. Hovedregelen er at alle som er 75 år eller eldre med AF, enten i anfall eller permanent, skal han antikoagulasjon. Tilleggsfaktorer som sukkersyke, hjertesvikt, tidligere slag eller drypp, behandling for høyt blodtrykk gjør at en også skal ha antikoagulasjon om en er yngre. Siden antikoagulasjon lenge har vært brukt for å forebygge hjerneslag hos pas med AF, er det vanskelig å anslå risikoen for hjerneslag uten antikoagulasjon. Et estimat er at en vanlig person på 75 år har en risiko for hjerneslag på om lag 3 % per år. Om en har noen av de nevnte tilleggsfaktorene mangedobles risikoen raskt. Tidligere var Marevan det foretrukne medikament for antikoagulasjon ved AF. NÅ benyttes oftest et av de nyere medikamentene.
Kjenner du på uregelmessig puls enten hele tiden eller i anfall, ta det opp med fastlegen og få tatt EKG. Er du en eldre person, selv om du ikke kjenner uregelmessig puls, få legen eller en sykepleier til å ta pulsen din. Det kan lønne seg.
Kjell Ingar Pettersen
Kardiolog
Faust medisinske senter
Del gjerne innlegget på sosiale medier!