Norsk Helsevesen – tilsvar fra statsråd Åse Michaelsen

Vi har i to innlegg i SENIORAVISA utfordret de ansvarlige i norsk helsevesen:

  1. januar Helsevesenet igjen – det svikter i kvalitetssikringen
  2. mars Norsk Helsevesen til bunns for full musikk

Statsråd Åse Michaelsen har på vegne av seg selv og statsråd Bent Høie kommet med et tilsvar. Det gir ikke fyllestgjørende svar på problemstillinger vi ønsker belyst. Se de skraverte avsnitt nedenfor.

Når det gjelder det første innlegget som er nevnt ovenfor, så har vi gitt uttrykk for bekymring for kvalitetsbrister som blir avdekket i norsk helsevesen. Vi mener kvalitetssikring er tilfeldig, usystematisk og utilstrekkelig.

Siden dette ikke er kommentert, tolker vi det dithen at statsråd Michaelsen ikke vil ta initiativ til å få utviklet standarder som kan gi grunnlag for sertifiserbar kvalitetssikring i norsk helsevesen  

Når det gjelder det andre innlegget så gir vi uttrykk for at norsk helsevesen er betydelig underfinansiert og at helsesektoren må få en vesentlig større andel av samfunnets midler.

Vi ser at helsesektoren vil bli tilført økte midler, men kan ikke bedømme hvor langt det rekker.

Vi ser ikke noen klar erkjennelse av at mangelen på sykepleiere og underbemanningen i helsevesenet er den største utfordringen. Hvor stort er bemanningsgapet og hvordan skal det fylles?

Våre innlegg ligger tilgjengelig i SENIORAVISA/vår nettside for de som måtte ønske å lese dem.  Nettsideadresse: ostfold.seniornorge.org

Det å ikke ha en tilfredsstillende, sertifiserbar kvalitetssikring har sin pris. Først og fremst for pasientene, men også for samfunnet. Se vårt innlegg på annen plass i dagens utgave av SENIORAVISA: «Prisen for manglende kvalitetssikring»

Vi gjengir nedenfor statsrådens tilsvar i sin helhet:


«Kvalitetssikring i helsevesenet – Sykehjem og sykehus

Takk for din henvendelse. Jeg viser til likelydende brev som statsråd Bent Høie har mottatt. Jeg svarer her på vegne av oss begge. Jeg deler din bekymring når vi hører om tilfeller av svikt og mangler i omsorgstjenestene.

Kommunene er selvstendige rettssubjekt som selv står ansvarlig for de tjenester som ytes. Departementet har ingen instruksjonsmyndighet eller overprøvelsesadgang når det gjelder hvordan tjenesten er organisert eller når det gjelder tilbudet som ytes til den enkelte pasient/bruker.

Dersom dialog med kommunen ikke fører frem, eller man mener at tjenestetilbudet man mottar fra kommunen er mangelfullt eller at det gjøres feil, kan man klage saken inn for fylkesmannen. Som tilsynsmyndighet kan fylkesmannen undersøke den enkeltes tjenestetilbud og vurdere hvorvidt kommunen oppfyller sine forpliktelser etter helse- og omsorgstjenesteloven.

I hvert fylke er det også opprettet et eget pasient- og brukerombud som kan bistå pasienter og brukere i dennes møte med helse- og omsorgstjenesten. Ombudet vil kunne gi nærmere informasjon om den enkeltes rettigheter, og eventuelt hjelpe vedkommende med å formulere søknader eller klager. Den hjelpen man mottar fra pasient- og brukerombudet er gratis.

Regjeringens ansvar er imidlertid å legge til rette for at kommunene kan løse sine lovpålagte oppgaver og gi gode og forsvarlige tjenester til sine innbyggere. De senere årene har denne regjeringen lagt fram flere meldinger og planer for å møte de store utfordringene som flere SENIOR Norge – Østfold v/Finn Åsmund Johnsbråten Deres ref Vår ref 19/1036-3 Dato 13. mars 2019 Side 2 eldre og mangel på arbeidskraft vil føre med seg, både gjennom Omsorg 2020, Demensplan 2020, Kompetanseløft 2020, primærhelsemeldingen og folkehelsemeldingen. Videre har Stortinget nylig vedtatt en ny kvalitetsreform for eldre, Leve hele livet. Målet er å bidra til økt kvalitet på grunnleggende områder, som mat og måltider, aktivitet og fellesskap, samt helsehjelp og sammenheng i tjenestetilbudet. Videre skal vi utvikle et mer aldersvennlig Norge, der eldre kan bruke sin ressurser og delta i samfunnet.

Vi har økt overføringene til kommunene og gjennom Kompetanseløft 2020 bevilger vi 1,5 milliarder i året for å heve kompetansen til de ansatte i omsorgstjenestene. For å bidra til flere og bedre sykehjem og heldøgns omsorgsboliger har vi i årene 2014–2018 satt av om lag 21,3 milliarder kroner (løpende priser) til tilsagn til heldøgns omsorgsplasser.

Vi har allerede flere lovkrav som pålegger alle virksomheter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (og i spesialisthelsetjenesten) å drive systematisk kvalitetsforbedrings- og pasient- og brukersikkerhetsarbeid.

Sammen med allerede igangsatte og gjennomførte satsinger signaliserer regjeringen gjennom Leve hele livet en ny og bærekraftig politikk for hvordan kommunene kan omstille seg for å gi et bedre tjenestetilbud, men også et samfunn der eldre får brukt sine ressurser.

Senior Norge er et viktig talerør for de eldres sak. Jeg vil oppfordre Senior Norge til å være pådriver overfor kommunene for at Leve hele livet med dens utfordringer og løsninger blir satt på dagsorden, og at de tilpassede løsningene og tiltakene integreres i kommunale planer og settes ut i livet.

Åse Michaelsen»

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter