På besøk i banken

Det å være bankkunde har endret seg over tid. Vi som har noen år på baken kan huske tilbake til den gang det å låne penger ikke var så enkelt. Du måtte ha medlemskap i en eller annen pensjonskasse eller ha foreldre, svigerforeldre, arbeidsgiver eller andre som ville kausjonere for deg. Nå «kaster» bankene penger etter deg. Etter hvert som bankene ble mer markedsorientert, spredde de filialer over det ganske land. De ville være nær sine kunder. Personlig kundekontakt var viktig. Men det var kostbart! Så kom nettbanken og plutselig kunne kundene sitte hjemme i egen stue å gjøre jobben for banken. Da kunne bankene legge ned filialene og redusere bemanningen. Kommer du på besøk i banken i dag, kan du fort oppleve å bli betraktet som en irriterende kostnadspost. Irriterende var det også for bankene å oppdage at det var mange ikke-digitale kunder – de som ikke hadde PC og nødvendige digitale ferdigheter.

Les gjerne Sigmund Skreibergs morsomme og lett ironiske innlegg:

Det er mange år siden en måtte stå med lua i handa når en skulle framføre sine ønsker om lån, eller henstand på lån for den saks skyld, i banken. Banken var også det stedet en satte inn penger om en hadde noe til overs for ingen ting var vel så sikkert som banken. Tidene har forandret seg og bra er det, men for noen har imidlertid endringen gått litt vel fort og det er ikke så enkelt å henge med i svingene. Nå må det også sies at det finnes automatiserte løsninger for det meste, men noe kan bare løses ved personlig kontakt.

Det gamle hovedkontoret til Rygge Vaaler Sparebank i Varnaveien er revet og et nytt signalbygg er reist på Varnaveiens beste tomt. Høyt der opp troner banklokalene. En trapp som gjør Spansketrappen rangen stridig fører opp til pengemaskinen. Kommer man med bil derimot får vi håpe det er varmekabler i brattkleiva opp til banken slik at parkeringsplassen kan nås med piggfrie vinterdekk. Et annet moment er at bilen må ha tilstrekkelig bakkeklaring.

Har du forsert disse hindringene og kommet innenfor dørene møter du først en terminal hvor du kan trykke for banktjenester.  En lapp gir deg et nummer i køen og så er det bare å vente. Skal du bare ta ut kontanter er ikke kølapp nødvendig, du må benytte en av to minibanker, om de fungerer. Det er ikke alltid tilfelle. Mens du står der og venter kommer det en hyggelig mann som lurer på om du kanskje skal til boligavdelingen. Det kan jo hende at du har trykket feil på en av de to alternativene du får på terminalen.

Men denne gangen gjelder det banktjenester så hold på kølappen, det kan ta tid. Sist gang jeg var der stod det 10 mennesker i kø, alle sannsynligvis for å legge fram sin sak for konsulenten bak skranken, ja for det er bare en (1) konsulent. I den gamle var det to plasser om enn bare en var betjent. Denne gangen fungerte minibanken, men som noen vet går 50 kr- og 500 kr seddelen ut på dato 18 oktober. Det hadde ikke banken tatt høyde for og automaten spyttet gladelig ut gamle 500 kr sedler. Greit nok om en er klar over det og pengene skal jo sirkulere, men dette var vel ikke gjennomtenkt.

Jeg har observert kunder som står der og legger fram sin sak, det kan være endringer til kontoen, snakk om bidrag eller andre personlige forhold. Det er egentlig uhørt at en skal stå der for åpen sene og legge fram detaljer som ikke hører offentligheten til.

I dag forventes det at omtrent alle skal beherske digitale løsninger slik at en kan besøke banken sittende i sofaen hjemme og med mobilen eller tastaturet i fanget. Slik er det ikke for alle, noen har behov for personlig kontakt. Om en sitter i rullestol har en enda en utfordring, hvordan komme seg dit. En må være ganske armsterk om en skal greie å forsere brattkleiva med rullestol uten motor. Med motor burde det kunne gå.

Vi er egentlig helt avhengige av banken og banken bestemmer som den gjorde før i tiden. Ikke engang sparegrisen kan du få vekslet inn i banken og få den oppsparte kapitalen ut, uten at kapitalen må innom kontoen din først. Det er vel for at de 500 kronene jeg har på sparegrisen når den er full ikke skal unnslippe hverken banken eller myndighetene. Kanskje jeg kan ta med meg en-kronene til Obs kafeen og slippe de på telleautomaten der når jeg skal kose meg med kaffe og vaffel en hustrig høstdag.

Sigmund Skreiberg

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter