En hovedsak i de nye pensjonsreglene er at det skal lønne seg å stå i arbeid lenger – også for de offentlige ansatte. Slik har det ikke vært. Offentlige ansatte med full opptjening, 30 år, fikk ikke økt sine pensjoner om man skulle arbeide lenger.
Dette er i tråd med hovedsaken i pensjonsreformen, «arbeidslinjen». Det skal lønne seg å jobbe lenger! Vi må få en større del av den voksende eldre del av befolkningen i arbeid for å lette trykket på våre velferdsordningen.
Man skal fortsatt kunne gå av ved fylte 62 år. Det vil imidlertid innebære at man får lavere pensjon enn om man skulle velge å stå lenger i arbeid.
De nye bestemmelsene gjør at offentlige ansatte får nyte godt av fordeler som allerede er innført i det private.
Det gjelder mulighetene til å ta ut pensjon fra fylte 62 år og arbeide ved siden av uten at dette skal føre til avkortning av pensjonen. Det blir nå også lettere å skifte jobb fra offentlig til privat uten å tape pensjon. Dette er vesentlige forbedringer for de offentlige ansatte.
Nå vil man kunne tjene opp pensjons for hvert år opp til fylte 75 år. Man får større årlig pensjon for hvert år man står i arbeid.
Ordningen med at full opptjening skulle gi pensjon tilsvarende 66% av lønnen er falt bort til tydelige protester fra fagbevegelsen. Årsaken til bortfallet er at levealdersjusteringen, rammer de yngre hardere enn de eldre. Den gamle ordningen ville falle bort for alle som er født senere enn 1958.
Pensjonsreformen og de nye bestemmelsene for de i offentlig virksomhet har utgangspunkt i behovet for å holde en større del av befolkningen i produktivt arbeid lenger og å lette trykket på våre velferdsordninger. Det som gjør dette mulig er en generelt bedre helse blant folk som gjør de fleste i stand til å stå lenger i arbeid. Dette er en mulighet som tas vel imot av mange.
Del gjerne innlegget på sosiale medier!