Presset på samhandlingsreformen øker!

Så sent som 4. november skrev vi et innlegget «Knusende dom over samhandlingsreformen». Der har vi beskrevet en reform som ikke fungerer som tenkt og myndighetenes febrilske forsøk på å rette på dette ved opprettelse av 19 nye «Helsefellesskap». En løsning vi stiller oss skeptiske til – mer byråkrati?

Nå ser vi at VG i artikler den 21. og 22. november igjen setter samhandlingsreformen under lupen. De viser et bilde hvor pasientene stadig oftere blir kasteballer i systemet og økonomiske konsekvenser dette får. Det tegnes et bilde hvor samhandlingen mellom forskjellige aktører ikke fungerer fordi viktige forutsetninger enda ikke er på plass etter vel 10 års drift.

Manglende kapasitet i flere ledd er tydeligvis et hovedproblem både når det gjelder fysisk kapasitet og kvalifisert helsepersonell. Et annet forhold er at pasientene som kommunene overtar ansvaret for er meget sykere enn det som har vært vanlig tidligere.

Det har vært meningen at liggetiden på sykehusene skulle bli kortere og kapasiteten har blir vurdert i slik sammenheng, Men sykehusenes kapasitet blir for liten når kommunene ikke har bygget ut sine sykehjem og helsehus i tilstrekkelig grad for å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Øremerkede midler til utbygging av kommunens helseforetak ble gitt kommunene av staten så langt tilbake som 2012. Midlene er brukt opp for lengst.

Dette har noen uheldige konsekvenser. Vi får «svingdørspasienter», pasienter som blir skrevet ut for tidlig og som må returneres til sykehuset. Ubehagelig for pasientene og urasjonelt og driftsforstyrrende for sykehusene.

Manglende kapasitet i sykehjem og helsehus fører til at presset overføres til hjemmesykepleien, som egentlig har nok fra før. Eksempel på dette er intravenøs behandling som nå også blir utført av hjemmesykepleien – hele døgnet rundt. Dette tar unna noe av trykket på sykehjem og helsehus, men det er åpenbart ikke nok. Det er samtidig tenkelig at enda mer av pleien i fremtiden kommer til å bli utført i hjemmene.

Det legges et betydelig press på kommunene når de ikke greier å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Da vanker det dagbøter. I perioden 2012 – 2018 betalte norske kommuner i alt 1,4 milliarder i slike bøter. En av 4 kommuner hadde mer enn 1000 prosents økning siden 2012. Fredrikstad kommune betalte i fjor ikke mindre enn 4.5 mill. kroner i bøter, Moss kommune 2,1 mill. kroner. Dette er midler som kunne vært brukt på bedre måte – for eksempel til å bygge ut kapasiteten til kommunenes sykehjem og/eller helsehus. Ordningen med dagbøter har åpenbart uheldige sider og den skal være til vurdering.

Det bekymrer oss å oppleve at helse-Norge stadig kjemper med ryggen mot veggen og at de ikke er godt nok forberedt på den økningen vi meget snart får veltende inn over oss. Det er ikke lang tid før vi blir mange eldre, og mange flere som vil trenge pleie. Det blir krevende!

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter