Dette har vi omhandlet i et innlegg i SENIORAVISA i desember 2016 – «Den store saken for pensjonistene». Vi klipper et avsnitt fra innlegget:
«Myndighetene sitter med all makt – derfor kan de suverent gjennomføre tiltak som ovenfor. Det kommer de til å gjøre også i fortsettingen om ikke pensjonistene greier å samordne sine interesser og organisere seg på annen måte. 900.000 pensjonister i samlet flokk skulle ikke være så lett å ignorere. Maktforholdene må endres!»
Vi hadde håpet noen ville ta opp hansken, og har ved tidligere anledninger forsøkt å provosere lederne av de store pensjonistorganisasjonene. Men våre innspill er blitt møtt med øredøvende taushet. Ingen har sagt: «Dette var interessant. Dette vil vi se nærmere på!»
Grunnen til at vi nå tar dette opp igjen, er et innlegg i Pensjonistforbundets medlemsavis, Pensjonisten, nr. 1 2019. Vi gjengir innledningen til innlegget:
«Sammen med andre pensjonistorganisasjoner og yrkesorganisasjoner la Pensjonistforbundets leder, Jan Davidsen fram totalt 9 krav på vegne av medlemmene i Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene da han møtte Anniken Hauglie tidlig i desember»
Vi vet ikke hvilke «andre pensjonistorganisasjoner og yrkesorganisasjoner» dette gjelder. Det ser ut som Pensjonistforbundet har forhandlet på vegne av sine medlemmer og SAKO-organisasjonene. Pensjonistforbundet kan på denne måten styrke sin posisjon i forhold til de andre pensjonistorganisasjonene, men dette endrer ikke på noen måte maktforholdene mellom pensjonistene og myndighetene!
Vi skulle gjerne se at noen tok initiativ og kalte inn lederne for de store pensjonistorganisasjonene sammen til en konferanse. Der skulle de definere et sett med kjernesaker som organisasjonene har felles. Deretter skulle de danne en koalisjon som blir gitt et mandat til å fronte myndighetene i spørsmål som gjelder de definerte kjernesakene.
Slik vi se det er fellesinteressene blant pensjonistorganisasjonene dominerende. Dette burde kunne være et godt utgangspunkt.
Vi håper noen i ledende posisjoner se mulighetene i å samordne pensjonistorganisasjonens interesser – og at de innser at uten noen form for samordning som kan endre maktforholdene, er alternativet at pensjonistene også i fortsettingen vil komme til å tape hvert eneste et av de store slagene i møte med myndighetene!
Er det noen som tar opp hansken?
Del gjerne innlegget på sosiale medier!