SKAL VI LEVE BESTANDIG?

Av Dag Bredal

Amerikanske teknoguruer og russiske oligarker har noe til felles, foruten penger. De er redde for å dø. Derfor investerer de milliarder med det mål å gjøre det mulig for menneskene å leve evig. Larry Page (Google) har etablert Calico og AbbVie, to forskningsselskaper som arbeider for å finne nye behandlingsmetoder og stanse aldringsprosessen. Aldring omtaler Page som ”det mest fundamentale problemet som ennå ikke er løst av biologien”. Hans mål er å løse det.  Paul Allen (Microsoft) og Larry Ellison (Oracle) hevder de blir rasende når de tenker på døden. Raseriet får utløsning i stadig nye laboratorier og forskningsprosjekter. Tyskeren Peter Thiel har etablert Sens Research Foundation som har som mål å øke menneskelivet med tusen år. Russeren Dimitri Itskov hevder at ”å dø er unødvendig”. Hans selskap, kalt 2045, har som mål å overføre et menneskes bevissthet til en kunstig hjerne innen, nettopp 2045. Elon Musk (Tesla) med selskapet SpaceX, vil bosette mennesker på Mars, mens Richard Branson med Virgin Galactic i første omgang vil sende oss ut i verdensrommet. Målet er imidlertid det samme. Mennesket og sivilisasjonen skal aldri dø.

– Hvorfor er verdens rikeste så opptatt av å bli udødelige? En fransk filosof sa det opplagte: ”De har mer å miste enn oss andre.” Kanskje, men det er også andre årsaker.  Ideen om å overvinne døden er et resultat av en tankefusjon mellom biologi, utviklingen av kunstig intelligens og den mest avanserte del av dataindustrien.  Dertil kommer viljen til å sette seg ekstreme mål, ikke unaturlig når du tilhører kretsen av verdens rikeste. Milliarder av dollars har lagt grunnlaget for en stormannsgalskap som ikke vil akseptere begrensninger.

Begeistret over teknologiens muligheter vil de bort fra den tradisjonelle tankegangen som anser død som slutten på et menneskes karriere. Selvsagt er det i Californias virtuelle verden at ideene om transhumanismen står sterkest. Israeleren Yuval Noah Harari har skrevet boken ”Homo Deus”, en slags bibel for de initierte.

Første trinn i forskningen på udødelighet dreier seg om teknologi som forsinker dødsprosessen. Andre etappe begynte da Google etablerte Calico, som utforsker teknologier som ikke bare utsetter, men friskt taler om ”å drepe døden”. I praksis dreier det seg om stamceller, kunstige organer, manipulasjon av telomerase, det vil si enzymer som påvirker kromosomene.  Tredje etappe tar sikte på å øke livets lengde gjennom å bryte seg igjennom en ”biologisk mur”, noe som forutsetter tunge inngrep i menneskets genetikk. Nokså pompøst snakkes det om å ”redefinere hva vi mener med et menneske”. George Church, en genetiker ved Harvard i USA, har i tidsskriftet ”Science” beskrevet prosjektet Genome Procect Writa, der målet er å omskrive menneskets arvestoff, skape et nytt menneske. Med den beskrevne teknikken skal det være mulig å fabrikkere barn uten foreldre, noe som utvilsomt må bekymre de fleste teologer – men også skape engstelse hos verdens sexologer.  Ikke bare tenker disse forskerne seg å lage barn à la carte, men å skape en helt ny menneskehet der de fleste svakheter ved vår organisme skal være utradert.

  • Her oppstår imidlertid et problem: Noe må gjøres med menneskets hjerne. For hvem vil leve evig med en dement hjerne? Hjernen må utvikles slik at den kontinuerlig fornyer seg. Noen tenker seg en løsning gjennom å forlate den fysiske organismen. Hvorfor ikke legge til rette for en rent åndelig tilværelse, uten å utradere den personlige bevissthet? Er fremtiden intelligente, dematerialiserte (kroppsløse), udødelige vesener som funksjonerer knyttet opp mot kunstig intelligens (IA)?

Det er flere utfordringer: Vi kan ikke bli udødelige i et univers som er dømt til å gå til grunne om noen milliarder år.  Hvis kosmos opphører, vil det bety slutten på det menneskelige prosjekt. Den ekstreme oppgave for astrofysikerne blir følgelig å skape et nytt univers. For milliardærene i California er ikke tanken bare et utslag av ekstrem hybris, de hevder at det både er rasjonelt og mulig – selv om det skal måtte ta tusen år.

Her møter vi visjoner som er sammenlignbare med Johannes Åpenbaring i ”Det nye testamentet”, der det spås en ny verden og et nytt Jerusalem. Bare det at denne gangen er fortellingen båret frem av en ny type helgener, de rike datanerdene i Silicon Valley.

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter