Stakkars 80-åringer?

Vi har mottatt et leserinnlegg fra sykepleier Mariann Hovda. Hun stiller spørsmålet om vi kanskje burde slutte å bruke ordet «eldreomsorg». Hun gir uttrykk for interessante, tankevekkende synspunkter. Hun skriver at vi må tenke litt annerledes og at vi må holde oss fysisk og psykisk aktive også etter hvert som vi blir eldre. Ta ansvar for vår egen fysikk og helse så langt vi kan.

Les hva Mariann skriver:

«Stakkars deg, du er gammel!  Du må få slappe av! – Du må få omsorg!»

Mennesker som slipper å ta ansvar blir svake. Dette er uavhengig av om du er gammel eller ung.

Noen åttiåringer skryter av at de baker brød og går lange turer. De er stolte av seg selv. Andre åttiåringer syns de fortjener hjemmehjelp fordi de er gamle, ikke fordi de er syke, men for at de er gamle. Er det greit? Har man krav på hjemmehjelp fordi man er gammel?

Hvis du bruker det meste av dagen på en sofa vil du skade kroppen din alvorlig. Det første som forsvinner er balansen, deretter mister du kraft og utholdenhet. Etter hvert orker du ikke å stå og lage middag. Det blir for tungt. Noen andre må lage middag til deg. Noen andre må gjøre rent. Noen andre må handle mat. Til slutt orker man ingen ting. Det blir til og med tungt å vaske seg og kle på seg. Nå må hjemmesykepleien komme.

Jeg synes vi tenker feil om alderdommen. Vi selger huset og hagen og flytter inn i leilighet. Hva om vi kunne se på jobbing i hus og hage som trening? Vi har godt av å gå i trapper og klippe plen. De som bor i et hus med trapper har beviselig sterkere kondisjon enn de som har alle rom på et plan. Kroppen tilpasser seg de kravene som stilles til den. Ingen krav gir en svak kropp.

Skal man få mer omsorg fordi man er gammel? Jeg syns ikke det. Vi skal gi omsorg til de som trenger det, uavhengig av hvor gammel du er.

Vi blir lykkeligere når vi snur oppmerksomheten fra hva vi trenger til hva vi kan gi. Alle har noe de kan gi. Frivillighetssentralen trenger folk til besøkstjeneste. Mange barn trenger leksehjelp. Nabobikkja trenger kanskje et sted å sove mens matmor er på jobb. Nabobarna trenger kanskje å vite at det finnes noen voksne de kan gå til hvis det skjer noe. Det er mange som trenger noe og det er mange som trenger at noen trenger dem. Det er også uavhengig av alder.

«Sofaen er farlig» sa mamma og pappa. De hadde mer rett enn jeg forstod den gangen det ble sagt. Det gjelder å holde seg i gang.

Fysioterapeuten gir treningsprogram som ingen følger, men det finnes håp. Hvis vi setter fryseboksen i andre etasje og vaskemaskin i kjelleren da er mye gjort. Kaffeboksen kan stå på øverste hylle og man må strekke meg maksimalt for å få tak i den. Dette gir en liten strekkeøvelse tre ganger om dagen. Tøysnora kan henge akkurat så høyt at man så vidt rekker opp. Da må man strekke begge armene og det har vi så godt av.

Tenk nytt. Ikke gjør det for lettvint når vi blir gamle. Gjør det litt tungvint. Bak brød og gå lange turer. La kroppen få lov til å være sterk og arbeidsom så lenge som mulig.

 

Mariann Hovda

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter

Kommentarer er stengt.