I hele mitt liv har jeg vært fasinert av Svalbard, både på grunn av det barske klimaet og naturen og ikke minst av respekten for de som lever og arbeider der oppe. Jeg har i alle år hatt et stort ønske om å komme dit opp, for å oppleve noe av det jeg har drømt om. Nå i vår fikk min kone og jeg sjansen, vi var bedt i barnedåp til vårt første oldebarn og takket selvfølgelig ja.
Vi kom til Longyearbyen ved syv tiden lørdag kveld og tok taxi til «hotellet». Jeg setter hotellet i hermetegn, for det var et hotell i særklasse. Noen har kanskje sett et engelsk TV program fra Svalbard, og der var det bl.a. innslag fra Mary-Ann’s Polarrigg. Det ser mildest talt lurvet ut fra utsiden, men når vi kommer inn er det ganske så tiltalende og veldig spesiell, men rommene var helt OK.
Det var såpass sent på kvelden at vi måtte få i oss noe mat, og det foregikk i vinterhagen. Nydelig restaurant som var pyntet med isbjørn, fjellrev og spesielle ting fra Svalbard. Vi spiste en god middag og konkluderte med at maten var perfekt, – men dyr.
Om søndagen var det familiegudstjeneste med barnedåp og kirkekaffe før vi møtes igjen til middag på SAS hotellet.
Mandag hadde vi satt av til en liten rundtur i Longyearbyen og området rundt. Det er ikke så langt en kommer, for det er ikke mer enn 40 km vei totalt og det holder så avgjort ikke gjennomsnittlig norsk standard. Men vi var uheldige med været. Det var polarvind med sterk kuling, 12 – 15 m/s og snø som kom horisontalt, så vi fant ut at det beste vi kunne gjøre var ta inn på «Lumpen», som er den lokale kjøpesenter. Her var det flere butikker og restauranter og massevis av souvenirer. Det er et paradoks at de nødvendige ting en må har er dyrt, mens alkohol og tobakk er billig. For tre år siden kostet 1 L melk kr. 38,-
Vi måtte jo også få med oss verdens nordligste polutsalg og den lå, av alle steder, på COOP’ en. Vi viste at det var avgiftsfritt å handle polvarer her og vi benyttet oss av den lovlige kvoten og prisen var det ikke noe å si på, godt under halvparten av det det koster hjemme.
Når var det blitt såpass langt ut på dagen at skulle vi på en rundtur, måtte det bli nå. Det verste snøværet hadde heldigvis gitt seg, men det blåste fortsatt like sterk.
Vi kjørte litt rundt i byen for å orientere oss og så bl.a. den eneste kirkegård som finnes, alle graver var markert med et trekors til minne om dem som omkom i en stor gruveulykke. Det er nå ingen som blir begravet på Svalbard pga. permafrosten, alle blir gravlagt på fastlandet.
Vi måtte også se den siste gruve som er i drift, Gruve 7. Da måtte vi ut av byen og vi kjørte rundt Sukkertoppen, der det var et stort snøskred for to år siden og to omkom, og mot syd og opp i høyden. Pga. været var det ikke så mye vi så av fjellene på turen opp, men mange hundegårder var der. Vi kom opp, men dessverre, det var ikke stort vi fikk se, det meste var avsperret på grunn av sikkerheten. På veien ned hadde det klarnet noe opp, så vi fikk tatt de obligatoriske turistbilder.
Om tirsdagen skulle vi reise hjem igjen, men vi må konkludere med at til tross for været, hadde det vært en flott tur med mange opplevelser. Alt er spesiell på Svalbard. Naturen er tøff og alle må leve på naturen vilkår. Skikkene er også spesielle. Du går ikke inn noen steder uten å ta av deg på benene, selv om det er tørt, enten må du gå i strømpelesten eller ta på deg de inneskoene som står til fri bruk. Vi ble fortalt at det var pga. kullstøvet som fulgte med støvlene til gruvearbeiderne at skikken var blitt slik.
Men en stor skuffelse var det at vi ikke fikk se en levende isbjørn, men vi så reinsdyr og ryper (med fjør), flere steder.
Alt i alt, turen kan absolutt anbefales, for været rår ingen over.
Arne Vestergaard Larsen
Del gjerne innlegget på sosiale medier!