Ukebrev – Senior Norge v/Christin Engelstad

Forandring i Vest

Vårt lokallag i Hordaland har blitt utvidet til også å omfatte Sogn og Fjordane. Det nye laget I vest heter Vestland. Styret er det samme. Medlemmer som nå blir tilknyttet Senior Norge Vestland vil få direkte informasjon fra lokallaget.

 

Debattinnlegg i Dagsavisen                         

KOMMUNENE MÅ TILBY «DIGITAL HJEMMEHJELP»

Av Brit Fløistad og Elisabeth Steenstrup. Begge er pensjonerte jurister og medlemmer i Senior Norges Ressursgruppe jus og økonomi

 

Senior Norge foreslår at kommunene får et lovfestet ansvar for å tilby «digital hjemmehjelp» til alle som trenger det.

Problemstillingen er at mens den økende bruken av digitale tjenester generelt ses på som et gode, kan den for eldre være en utfordring, ja en ulempe. Det er uverdig, og i strid både med intensjonene bak stortingsmeldingen «Leve hele livet» og med målsettingen om at man skal bo hjemme lengre.

Klikk her for å lese mer.

 

Det digitale diktaturet – et medlem synger ut!

Fra et av våre medlemmer fikk vi følgende som svar på forrige ukes innlegg om kontantnekt:

Hallo!

Ser at Senior Norge tar opp vårt problem angående kontantbetaling. Vi blir nå 30 år eldre enn for ca. 75 år siden og det betyr at “eldrebølgen” bare vokser og danner etterhvert en ganske stor samfunnsgruppe. Og dette MÅ politikere ta hensyn til.

Jeg reiser rundt i så og si alle land i Europa, og finner alltid alternativer til de som ikke behersker eller det digitale eller ikke har dette utstyret.

For en tid tilbake fikk jeg en brosjyre i postkassen: “Sjef i eget liv”. Det høres veldig bra ut, men da MÅ samfunnet legge dette til rette slik at vi kan være sjef i eget liv.

Og politikere kan ikke kreve at 90 åringer eller eldre skal skaffe seg PC og lære alt om dette.

Jeg har vært medlem i Senior Norge i flere år, og vil også fortsette å være medlem. Men en enkelt person har ikke stort å si, men som gruppe er det mulig å bli hørt! Vi skulle ha en bred debatt om det “Digitale diktaturet”!

(Innlegget er forkortet)

 

Hver uke presenterer vi små kunnskapsdrypp om økonomi og pensjon. Denne uken er det:

 

Årlig regulering av pensjoner

Pensjonene reguleres hvert år med virkning fra 1. mai. Måten reguleringen skjer på er fastsatt i lov om folketrygd. Etter drøftinger mellom pensjonistorganisasjonene og staten ved arbeids- og sosialministeren blir pensjonene regulert med samme prosenttillegg som lønnstakerne har fått etter forhandlingene med arbeidsgiverne. Med unntak for minstepensjonen blir deretter pensjon under utbetaling regulert ned med 0,75 prosentenheter. Det innebærer at pensjonsbeholdningen under opptjeningen reguleres likt med lønningene, mens pensjonene som er under utbetaling blir underregulert. Hvis det er spesielle forhold som skulle tilsi at pensjonene skulle reguleres annerledes enn lønn, blir det behandlet i drøftingsmøtene. Hittil har ikke organisasjonen fått gjennomslag for justering av tallgrunnlaget.

Pensjonskommisjonen foreslo i sin innstilling at pensjonene skulle reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisutviklingen det enkelte år. Det ville ha medført en stor grad av underregulering når reallønnen økte mye og mindre underregulering dersom reallønnen økte lite eller ikke i det hele tatt. Regjeringen og Stortinget mente imidlertid at det ville være mer ryddig å ha en fast prosentsats for underreguleringen og resultatet ble at man tok inn 0,75-prosentregelen i lovteksten.

De første tre årene tjente pensjonistene på at det er en fast prosentsats, mens man i de etterfølgende seks årene har tapt på denne løsningen sammenlignet med den som Pensjonskommisjonen foreslo. I fire av disse årene gikk pensjonistene ned i kjøpekraft. Med unntak for 2016 har imidlertid minstepensjonistene fått en svak økning i kjøpekraft.

 

Har du spørsmål eller kommentar? Ta kontakt med post@seniornorge.org

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter