– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget –
For noen uker siden skrev jeg om besøksforbud på sykehjem. Det er som kjent innført strenge forbud som innskrenker pårørendes rettigheter, uten at vi har fått medvirke Som nærmeste pårørende har jeg ikke hatt adgang til å besøke mor siden 12. mars. Mor var en staut dame som gikk sine turer daglig til hun var godt over 95 år. I dag nærmer hun seg 103 år og har hatt fast plass på sykehjem i seks år.Den gangen avsluttet jeg innlegget med et av mors faste ord og uttrykk. «Du kan ikke få i både pose og sekk» og håpet er at jeg kanskje kunne besøke henne før 17. mai.
22. mai åpnet sykehjemmet for besøk, fortrinnsvis utendørs med en besøkstid på ca. 30. minutter og ett besøk i uken. Jeg var heldig og fikk besøke mor den dagen. Fordi besøket var utendørs kom mor ut i rullestol og ble plassert i en plaststol foran et bord. Der satt jeg på andre siden med 2 meters avstand.
Mor skjønte ingen ting. Hun var glad for å se meg, men ble sur. Det eneste hun ville, var å gå tur med meg. Med en avstand på 2 meter var det umulig. Hun er avhengig av rullator for å gå.
Det hele endte med at pleier lovet og ta mor med på tur. For meg var dette hjerteskjærende. Jeg har spurt om jeg kan ta på meg smittevernutstyr og gå en tur med mor. Men det får jeg ikke.
Min søster har besøkt mor to ganger og da har det gått litt bedre. Neste besøk på sykehjemmet er den 12 juni. Da er det tre måneder siden besøksforbudet ble innført og en uke til mor fyller 103 år. Jeg har bestilt 103 roser til dagen. Drømmen er at vi kan spise lunch sammen med den nærmeste familien på bursdagen uten alle restriksjoner.
Når man nærmer seg 103 år finnes det bare her og nå. Her og nå trenger mor besøk og trøst.
Vinni Hestenes
Del gjerne innlegget på sosiale medier!