– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –
Digitaliseringen av Norge fortsetter med full kraft. Kompetente folk utarbeider nye, effektive løsninger til bruk for de med digital kompetanse. Vi er opptatt av at det opprettholdes likeverdige analoge løsninger for de om lag 400.000 ikke-digitale vi har å forholde oss til. Det er å tro på julenissen at flertallet av disse skulle tilegne seg nødvendig kompetanse. Hovedtyngden av dem er eldre mennesker og motivasjonen for å gi seg i kast med «alt det nye» er etter vår erfaring meget lav.
Vi skrev et brev 20. juli til Moderniseringsdepartementet i den hensikt å få klarlagt om det er noen som har ansvar for at det opprettholdes funksjonelle løsninger for de ikke-digitale.
Vi har nå fått svar fra Moderniseringsdepartementet. Det synes klart at de har ikke noe slikt ansvar. Heller ikke får vi oppgitt hvem som eventuelt må ha vært tildelt ansvaret, hvis noen?
Et lite lyspunkt er at de oppgir at de arbeider for å få bedre oversikt og forståelse for problemet. Vi er spente på hva som kommer ut av dette.
Vi må bare håpe at saken får prioritet og at den ikke «faller mellom stoler!»
Moderniseringsdepartementets svarbrev følger nedenfor:
Senior Norge
v/ Finn Åsmund Johnsbråten
Svarbrev til Senior Norge – regelverk om universell utforming
Vi viser til deres brev datert 20. juli 2020 med tittel “Universell utforming – Digitaliseringsdirektoratet.”
I brevet etterlyser dere hvem som tar ansvar for innbyggere som ikke kan benytte digitale løsninger, og at de blir tilbudt tilsvarende analoge løsninger. Dere skriver at det er mange som ikke har smarttelefoner, men vanlige mobiltelefoner uten applikasjoner, særlig blant eldre. Iflg. deres brev er det 400.000 ikke-digitale i Norge. Dere ønsker at Digitaliseringsdirektoratet skal ta ansvar for denne gruppen. Dere viser til at ikke-digitale brukere må ha krav på analoge løsninger på linje med de løsningene som funksjonshemmede tilbys (universell utforming av IKT). Dere ønsker at “regelverket for universell utforming” også skal inkludere “de som ikke har smarttelefoner.”
Departementet har forståelse for at overgangen fra manuelle til digitale tjenester oppleves som krevende for mange. For at digitale løsninger skal kunne brukes av så mange som mulig stiller likestillings- og diskrimineringsloven krav til universell utforming av IKT-løsninger, i §§ 17 og 18. Nærmere krav til universell utforming er fastsatt i forskrift.1
Målet er at så mange som mulig skal kunne ta i bruk digitale tjenester. Universell utforming av IKT skal bidra til inkludering, gjennom at den skal gjøre løsningene mer brukervennlige. Dette gjør at bl.a. eldre med redusert syn og hørsel skal kunne benytte seg av ulike digitale løsninger. Både løsninger i offentlig og privat sektor omfattes av kravene i regelverket.
Likevel er det klart at universell utforming av IKT ikke er tilstrekkelig for alle brukere. Det er som dere viser til, brukere som av ulike grunner ikke er i stand til, eller ønsker å ta i bruk digitale løsninger.
Digitaliseringsdirektoratet har ikke ansvar for at det eksisterer alternative, analoge tjenester, men arbeider for at IKT-tjenestene, som er rettet mot allmennheten, skal være så brukervennlige som mulig.
Regelverket om universell utforming av IKT gjelder for nettløsninger og automater, og dermed for digitale løsninger. Kravene vil derfor ikke være til hjelp for innbyggere som kun ønsker å benytte analoge løsninger.
Digitaliseringsdirektoratet jobber imidlertid med å bidra til at forvaltningen får et bedre kunnskapsgrunnlag om de som ikke, eller i liten grad, kan eller vil delta digitalt. Det er mulig å velge bort digital kommunikasjon med det offentlige via. Kontakt- og reservasjonsregisteret. Det er ca. 200 000 innbyggere som har valgt dette. Registeret er forvaltet av Digitaliseringsdirektoratet, for statistikk se: https://samarbeid.difi.no/statistikk/kontakt-og- reservasjonsregisteret.
Videre jobber departementet med å hjelpe innbyggere med lav eller liten digital kompetanse, ved at alle som ønsker det skal få et tilbud om opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter. Mange kommuner har etablert et slikt tilbud (Digihjelpen), hvor man kan få veiledning og opplæring i bruk av digitale verktøy og tjenester. Også folkebibliotek, frivilligsentraler, pensjonistforbund og lokale seniornettklubber gjør i dag en betydelig innsats med å tilby kurs og opplæring i bruk av digitale verktøy.
Videre viser dere at Digitaliseringsdirektoratet bør sørge for at regelverket for universell utforming gjøres allment kjent. Kjennskap til regelverket er et prioritert mål for Tilsynet for universell utforming av IKT, som daglig jobber med å spre informasjon om regelverket og gi veiledning til virksomheter. Tilsynet håndhever kravene og fører tilsyn med at nettsteder og applikasjoner er utformet i samsvar med minstekravene i forskriften.Tilsynet jobber også for at dagens etterlevelse skal bli bedre og gjennomfører statusmålinger. For mer informasjon se tilsynets nettsider
Med hilsen
Katarina de Brisis (e.f.)
avdelingsdirektør
Anine Ung
rådgiver
Del gjerne innlegget på sosiale medier!