– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –
Det er utvikling på nesten alle områder, så også det som gjelder betaling og betalingsmidler. Går vi riktig langt tilbake, så utvekslet man gaver. Sannsynligvis en tungvint metode. Så, allerede for et par tusen år siden, eller vel så det, kom det mynter. Det var metallstykker, gjerne gull eller sølv som representerte en viss bytteverdi. Senere kom det sedler som tilsvarte en viss metallverdi som sedlene skulle kunne veksles inn i. Da det oppstod ubalanse mellom angitt seddelverdi og tilgjengelig metallverdi, fikk man en utfordring. Forsøkene på 1920-tallet på å gjeninnføre gullstandarden, ble ikke noen suksess.Finansloven fastsetter i klart språk at kontanter er et lovlig, tvungent betalingsmiddel! Dette var uproblematisk helt til nettbanken og digitale betalingsmuligheter ble introdusert. De digitale løsningene er overlegent effektive, har fortrengt kontanter og er allerede dominerende. De reformhungrige ser for seg et snarlig, kontantfritt Norge!
De digitale effektiviseringsgevinstene har medført at en rekke forretninger og organisasjoner i løpet av de siste par årene har falt for fristelsen å innføre kontantnekt. Dette har vært gjort helt åpent til tross for at det innebærer klare lovovertredelser. Denne illegale innføring av kontantnekt, har flere uheldige konsekvenser.
Vanligvis kan det være vanskelig for myndighetene å spore opp og identifisere lovbrytere. Slik er det ikke i dette tilfellet. Men her skjer det som for oss er fullstendig uforståelig. De ansvarlige myndigheter unnlater å påtale lovovertredelsene, og de har ingen sanksjonsmuligheter.
I påvente av lovendringer velger ansvarlige myndigheter, velskodde jurister og lovmakere, å snu ryggen til og se en annen vei. Å tie i hjel en sak er kjent som en meget effektiv metode.
Det som er mest betenkelig er måten loven tilsidesettes på. Den skal fortsatt være gyldig, men er i praksis satt ut av kraft, ikke formelt, men på grunn av ansvarlige myndigheters unnlatelse.
Et annet problem som det også ser ut som man forsøker å tie i hjel, er det faktum at vi fortsatt har ca. 400.000 ikke-digitale her i landet. Selv om noen få enda tror på muligheter til å løse problemet ved opplæring, er det klart at dette bare kan løses av tiden. Det vil ta minst 30 år. Hvordan skal disse ikke-digitale kunne betjenes om kontantene blir tatt bort. De har ikke nettbank og de har heller ikke kort!
Så til sist! Vi må ha en beredskap om datasystemene skulle kollapse!
Del gjerne innlegget på sosiale medier!