151109-Penger

Krisepakker med et oljefond i ryggen!

– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –

Corona pandemien var en varslet katastrofe, men kom likevel som en overraskelse for de aller fleste. Når dette skjedde, så viste våre politikere og embetsmenn/kvinner katastrofe-forståelse, mot, beslutningsevne og handlekraft. Og takk for det!

Det var snart klart at vi sto overfor en av våre aller største utfordringer i fredstid. Det var en ekstraordinær situasjon som ville kreve ekstraordinære tiltak. Vi skulle vinne kampen mot den dødelige Coronaviruset.

Regjeringens strategi var å begrense smittespredningen ved å redusere kontakten mellom mennesker til et absolutt minimum. Så skulle vi holde Corona-banditten nede til en effektiv vaksine er tilgjengelig.

12. mars tok regjeringen den vanskelige og modige beslutningen om å «stenge av» Norge.

Dette innebar nedlegging av driften i en rekke bedrifter og forskjellige virksomheter – store som små. Mange mistet så godt som alle sine inntekter fra den ene dagen til den andre. Det ble umiddelbart klart at norsk næringsliv stod foran en fullstendig kollaps uten kraftige, ekstraordinære støttetiltak.

Selv om oljefondet er, «hellig» og skjermet for innenlands forbruk, må det ha vært betryggende for regjeringen å ha fondet i ryggen, uten å falle for fristelsen å betrakte det som en Sareptas krukke.

Målet med de krisepakkene som skulle komme, var å gi støtte til bedrifter, redde dem fra konkurs og holde hjulene i gang til krisen er over. Folk skulle ha en jobb å komme tilbake til. Vi snakker om beløp av størrelser som det er vanskelig for oss å forholde oss til. Vi henger med så lenge vi snakker om millioner, men må gi tapt når vi går over til milliarder.

Når næringslivet har fått sitt, så er det tur for permitterte, studenter, idrettsforeninger, samfunnsnyttige virksomheter og en rekke gode formål.

Vi misunner ikke de som har jobben med å bestemme hvilke virksomheter og formål som skal tilgodesees, og med hvilke beløp! De skal være rimelig sikre på at støtte som gis, er effektive i den forstand at de gir tilsiktede resultater. Og så kan det være et spørsmål om hvor meget norsk økonomi tåler at det sprøytes inn av kapital?

Den første krisepakken kom allerede den 15. mars. I denne ligger 100 milliarder i støtte til norske bedrifter. Allerede her mister vi taket– 100 milliarder!

Siden er det kommet flere krisepakker som tar for seg støtte til forskjellige bransjer og områder. Det å holde oljeindustrien og leverandørindustrien i gang, er av den aller største betydning. Regjeringen og oljeindustrien er nå enige om en avtale som letter beskatningen og som skal gjøre det mulig å fortsatt være offensive og holde hjulene i gang. Dette vil naturlig nok også komme leverandørindustrien til gode i form av kontrakter. «Oljepakken» beløper seg til 39 milliarder kroner i skattelette!

Vi har prøvd å fritte ut Finansdepartementet om hva sluttsummen for alle krisepakkene blir, men har så langt ikke lykkes med det. Det blir uansett en gigantisk sum!

Vi har tillit til at den norske regjering og vårt embetsverk greier å dra dette i land, sørge for at krisen blir så kortvarig som mulig, og at næringsliv og samfunnsfunksjoner igjen blir fullt ut funksjonsdyktige. Vi tror vi har gode forutsetninger til å lykkes – vi har et intakt produksjonsapparat, kompetanse, kapital og et omstillingsdyktig nærlingsliv!

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter