Legespalten: Månedsbrev fra Faust Medisinske senter

Depresjon hos eldre, v/Lars Skahjem psykologspesialist

Depresjon er ikke en naturlig del av alderdommen, og det er grunn til å tro at depresjon hos eldre er betydelig underdiagnostisert og underbehandlet. Det er mye å hente på å bli bedre til å identifisere eldre som er deprimerte og tilby adekvat behandling, fordi depresjon hos eldre er en tilstand som reduserer livskvaliteten betydelig og som kan gi økt sykelighet og redusert levealder.

Hva er depresjon

Depresjon er sammen med angst den vanligste psykiske lidelsen i Norge, og det er en lidelse som har store konsekvenser både for den enkelte, for familie og pårørende, og for samfunnet. Det er også en av de viktigste årsakene til at en del mister lysten til å leve og at noen velger å ta sitt eget liv. Depresjon er en tilstand preget av gjennomgripende lavt stemningsleie og lav selvfølelse, overdreven skyldfølelse, tap av interesse for aktiviteter og mangel på glede. Slik kjennetegnes den deprimerte gjerne av en håpløshet og overdreven bekymring over selv bagatellmessige forhold. I tillegg gir depresjon ofte nedsatt matlyst, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og indre uro og angst. Depresjon påvirker også tenkningen på en slik måte at vi ser betydelig reduserte prestasjoner på evnetester, og man fungerer ofte mye dårligere i hverdagen. Dette kan mistolkes som uttrykk for demens.

Det kan se ut til at depresjon hos eldre kan være vanskelig å fange opp. Dette til tross for at forekomsten av depresjon faktisk øker etter 65-årsalderen. En stor svensk undersøkelse bekrefter at mange eldre mennesker sliter med depresjon uten å få tilbud om behandling. Det kan nok være flere grunner til det.

En årsak kan være at personen selv og nettverket rundt feiltolker symptomene som en naturlig del av å bli eldre, f.eks. manglende energi og glede. Noen kan også ha en forestilling om at alderdommen er en trist affære. Andre igjen orker kanskje ikke gjøre noe med det, de føler at de klager for mye og er en byrde, eller de oppsøker ikke lege fordi de tror det ikke er hjelp å få. Noen er også flaue eller skamfulle over tilstanden sin. Det kan være vanskeligere å fange opp symptomer på depresjon, fordi symptomene hos eldre kan se annerledes ut. Blant annet er det vanlig at eldre mennesker ikke har like sterke følelsesuttrykk. Man kan derfor fremstå som mindre trist enn det yngre mennesker gjør. Det kan se ut til at depresjon hos eldre i større grad uttrykkes som initiativløshet og tap av interesse, og at eldre med depresjon er mer preget av angst og uro, og bekymrer seg mer og klager over fysiske plager. Dette kan bidra til at helsepersonell misforstår plagene som uttrykk for noe annet.

Behandling

Det er i dag vanlig å forstå depresjon som forårsaket av et samspill mellom biologiske og psykologiske forhold, og vi skiller gjerne mellom sårbarhetsfaktorer (f.eks. genetisk predisposisjon eller traumatiske opplevelser fra tidligere), utløsende faktorer (f.eks. livskriser eller somatisk sykdom) og opprettholdende faktorer (gjerne uhensiktsmessige mestringsstrategier som rus eller å trekke seg unna andre og isolere seg). Behandling av den enkelte vil måtte bestemmes ut i fra en vurdering av hvilke forhold som er avgjørende for den eldre. Det er i flere store studier vist at både medisiner og ulike former for psykologisk behandling er effektive i behandlingen av depresjon, og videre er det viktig at man opplever å ha en god relasjon til behandleren sin og opplever å bli tatt alvorlig. Så er det en rekke ting man kan gjøre selv, eller i samarbeid med andre. Det handler bl.a. om jevnlig fysisk aktivitet, sosialt samvær, sunt og variert kosthold og å snakke med noen om hvordan man har det. Det er nå godt dokumentert at man har god effekt av tilpasset trening både fysisk og psykisk også i alderdommen.

Kilder:

Engedal, K. og Bjørkløf, G.H. (2014). Depresjon hos eldre. Oslo: Hertevig forlag

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter